Dette er en stilig tråd. Her er et tre mareritt som jeg har hatt.
Det første har et komisk poeng sett i etterkant, men var ubehagelig nok da jeg drømte det, fordi det var så forbasket realistisk og livaktig. Jeg hadde denne drømmen mens jeg jobbet med doktorgraden min: Jeg spiser lunch sammen med kollegene mine, og samtalen går som vanlig om dagligdagse ting. Så sier en av kollegene til meg, sånn passe henslengt:
- Du er vel godt forberedt, du som skal disputere i morgen.
- HÆÆÆ??? Skal jeg disputere i morgen?
- Ja, har du ikke sett på kalenderen?
Drømmen sluttet med at jeg satt febrilsk med tårer i øyene oppe om natta, og prøvde i all hast å sette sammen en prøveforelesning.
Den andre er en drøm som jeg har hatt flere ganger. Den går ut på at jeg sitter i leiligheten min, akkurat som nå. Så kommer fire-fem sånne Clockwork Orange-typer og begynner å terrorisere meg. De starter forsiktig, med sarkasmer og knusing av inventar. Så blir det gradvis verre og verre...
Den siste er nok den verste drømmen som jeg har hatt. Jeg kan ha vært 10-12 år, og lå syk hjemme i feber. Jeg drømte at hele verden ristet og pulserte som et enormt hjerte, at veggene, taket, gulvet og senga mi svingte fram og tilbake i en rytme som gradvis ble raskere og raskere, villere og villere, omtrendt som slutten på 'A Day in the Life' med the Beatles. Jeg følte at hele universet ville eksplodere hvert øyeblikk. Så voknet jeg, og den foreferdelige hallusinasjonen fortsatte i våken tilstand! Heldigvis greide moren min å roe meg ned. Den følelsen vil jeg ikke oppleve igjen.