Vi skal alle dø en dag uansett.
Det viktigste er uansett å være fysisk aktiv. La oss fokusere på en ting av gangen, få de 1.5 millioner nordmennene som ikke trener ut av sofakroken først - så kan vi snakke kosthold til de.
Nå siterer jeg noe unøyaktig, men det er en gammel, relativt uberørt stamme i afrika hvor mennene i hovedsak ernærer seg av jakmelk - flere liter om dagen. De fleste får i seg flere 100g mettet fett daglig, likevel har denne stammen nesten ikke noe tilfeller av hjerte,- og karsykdommer. Mennene løper flere timer og jakter om dagen, og mye av de lave tilfellene av hjerte,- og karsydommer er lagt til denne.
Studier viser og at mennesker som spiser mindre mettet fett, og har lavt kolesterol dør både like ofte av hjerte,- og karsykdommer (iallefall ofte statistiske insignifikante forskjeller) og oftere av andre årsaker bl.a. kreft.
Nå er ingreen veldig for å spise alle deler av dyrene, og har i mine øyne mange gode og valide poeng i mange av sine innlegg. Dog finnes det to sider av det ekstreme, og løsningen finnes ofte i midten.
Om man ikke kan spise noe som helst uten å måtte gro tomater og ha høner i hus, hva slags livskvalitet vil man få da?
Om vi må bruke hele livet på å kjempe for rettigheten våres, som vil bli snudd og vendt på ved første mulighet - hva har vi egentlig levd for?
Ikke alle har muligheter / evne eller kunnskap til å kjempe hver bidige dag. Om jeg får kreft i en alder av 63, så er jeg jaggu fornøyd med å ha fått 63 år fylt med livskvalitet. Istedet for å ligge på dødsleiet i en alder av 72, og lure på hvor mye tid jeg kunne brukt til andre ting.
I mine øyne (alle andre får selvsagt mene hva de vil) så jakter jeg ikke på å leve til jeg er 70 / 80 / 90 +, ikke fordi jeg er misfornøyd med livet. Jeg har bare ingenting å leve for da, mener jeg selv. Å ha fri hele dagen, merke at kroppen blir skrøpeligere for hver dag, at familie / venner dør ut en etter en.
Jeg har iallefall ikke sett noe konkluderende bevis eller studier av seriøs kvalitet som henviser til at vi alle kommer til å dø av kreft når vi er 25.
Jeg er fornøyd med Norge, og som om at det er den eneste regjeringen som lyver til innbyggerne. Alle har hemmeligheter, selv ingreen.
Jeg må bare få kommentere deg litt her.
Du er ung og du tror selv at du er udødelig og ingenting er noe hinder i dag. Du ser sikkert lyst på alt. Det er enklere å hoppe over enn å gå rundt, men den dagen du ikke mestrer det du gjorde i går mener du er vanskelig. Sånn tenkte jeg også da jeg var litt yngre. Å tenke seg et liv uten tung markløft og vite det at man ikke klarer å løfte 220 kg uansett når som og hvor som helst var utenkelig.
Plutselig skjer det ting som man ikke rår over, om det er en ulykke eller tidens tann som gjør at man ikke klarer det i dag det man gjorde i går. Livet er ikke over for det. Du vil bare se ting fra et annet perspektiv og etter hvert akseptere dette og sette deg nye mål med andre ting. At man blir eldre er en prosess som man ikke kan reverseres. Man kan si at hodet eldes i samme takt som kroppen og man vil etter hvert se ting på en annen måte. Dette er ikke noe nederlag, bare en bekreftelse på at du blir eldre og sanssynligvis et bedre og mere modent menneske.