Hele Norge sitter nå naturlig nok rystet denne fredags kveld/natt, rystet og sjokkert over en terror handling vi ikke har opplevd maken til i dette landet.
Først og fremst går tankene til ofrenes pårørende, når vi sitter spørrende i sjokk og vantro så kan man bare forestille seg hvordan dette oppleves for dem.
Vi spør oss hvordan dette kan skje? Vi spør oss om hvem som står bak og hva i huleste vedkommendes motiv for dette kan være?
Store deler av det Norske folk her og ellers vil umiddelbart trekke konklusjoner om hvem som står bak.
De fleste av disse antar det er militante Islamister som er bakmenn, de spør seg: Det må da vel være enkelte av disse organisjasjonene som skulle ønske å gjennomføre noe slikt?
Ja og riktignokk får nyhetskanalene kort tid etter beskjed om at en eller fler ekstreme militante Islamistiske grupperinger stiller seg varmt støttende bak denne handlingen.
Enkelte av disse tar rett og slett på seg det fulle og hele ansvaret (Helpers of the global jihad).
På bakgrunn av dette har jeg forståelse for at mange har gjort sine tanker vedrørende militante islamistiske grupperinger, noe annet ville nesten vært rart. Spesielt med tanke på de siste års avsløringer av planlagte aksjoner (Bhatti, David Jakobsen, Shawan Sadek Saeed etc). Allikevel er det aldrig smart å brøle allt for bastant ut om en sak som fram til nå har vært såpass usikker, her er det sikkert mange ikveld som har fått en lærepenge.
Når identiteten til gjerningsmannen nå er kjent så minner dette umiddelbart om de tragiske hendelsene i Finland.
Pekka Eric Auvinen og Matti Saari begikk begge vær sine masse drap på egen hånd, ting kan tyde på at Breivik har gjort det samme.
Trolig har han også søkt innspirasjon ifra Finnene.
Eric Harris og Dylan Klebold som stod bak columbine high school masakren var Pekka Eric Avinens store helter, de plasserte også bomber i skole kaffeterien, disse ble heldigvis ikke detonerte.
Den største forskjellen er at Breivik ikke er en mobbet skolegutt med en overdose av narsissistisk tankegang, som lar angst og frustrasjon gå utover medelevene på en grusom måte.
I dette tilfellet er det tilsynelatende også politiske motiver bak, men hva som virkelig er motivene kommer forhåpentligvis klarere fram under følgende avhør.
Det at han ikke har tatt sitt eget liv kan kanskje være til litt trøst for de pårørende, han vil få sin straff og må stå til ansvar for det han har gjort.