Så vidt jeg kan se så argumenterer han mot sukker, ikke at vi skal kutte karbs.
Når det gjelder "hva man vet" om mennesket i tidligere tider, så er det veldig begrenset. For å kunne bestemme gjennomsnittsalder så må man vite fordeling av alderen på samtlige som levde ved et gitt tidspunkt, noe jeg tviler sterkt på at man vet. Så da blir det eventuelt gjennomsnittet av de skjelletene man har funnet, og dette er nok et veldig begrenset utvalg.
Når det gjelder helsen til "folk med tradisjonell livsstil", så har jeg vanskelig for å tro at dette ikke fantes. Spesielt siden jeg har levd side om side med et slikt folk en periode, og der var vitterlig diabetes et stort problem, samt at det var en del stygge krefttilfeller. Og tennene var ikke nødvendigvis perfekte livet ut. Og nei, de spiste ikke korn (ingen åkere) og de spiste ikke godsaker over en lav sko (veldig lite import). De levde av naturen rundt seg i hovedsak.
Når det gjelder at mennesket er et rovdyr er vel heller er vridning av sannheten. En ulv er et stereotypisk rovdyr. Den har spisse tenner og et kort tarmsystem, og kan ikke nyttiggjøre seg nevneverdig av vegetabilsk kost. En ku er en stereotypisk planteeter, har flate tenner og et langt tarmsystem med mange mager, og kan effektivt utnytte vegetabilsk kost. Mennesket er et sted i mellom, i hovedsak flate tenner, men spisse hjørnetennner, et mellomlangt tarmsystem (det er spekulering på om blindtarmen er rester av en drøvtyggermage) og klarer seg fint på både vegetabilsk og animalsk kost. Akkurat som vår venn grisen, som vi indremedisinsk ligner veldig mye på.
At mysterud sier at et minste felles multiplum er et gjennomsnitt gjør at man bør være skeptisk. At jeg og en yoga-veggis begge spiser epler betyr ikke det så mye, ingen av oss baserer kosten nødvendigvis i hovedsak på epler.
For at gjennomsnittet skal si noe så må man ha en gauss-type fordeling, derimot hvis man har en to-toppet fordeling (to grupper med forskjellig levesett), så sier snittet av de to samlet veldig lite.
Skulle gjerne gitt deg honnør for praktisk talt alle innleggene dine så langt i denne debatten.
Veldig gode betraktninger og påpekninger!
Dette er ikke noe direkte "svar" på ditt innlegg, men mer ting og tang som dumpet ned i hodet mitt her og nå...
Mht dødlighetsårsaker i tidligere tider, så har nok det uansett med alt annet enn "steinalderdiett" å gjøre. De døde av sykdommer og parasitter i stort monn - og det til tross for at de levde i små og spredte grupper som ikke nødvendigvis økte sannsynligheten for infektive sykdommer ala det vi har i det mer "moderne" samfunn. …skulle ikke forundre meg om en og annen sultet i hjel heller…
Når det gjelder "steinalderfolk" så er jo det så mangt.
Våre artsfrender neanderthalerne må vel kunne sies å være det mange tenker på som steinalderfolk? Basert på hvordan de i henhold til beinanalyser spiste, så kan en litt forenklet si at de levede på en "kjøtt- og margebeindiett". Men siden de fleste funnene er gjort i tempererte og nær arktiske strøk, så kan en jo spørre seg om de hadde noe annet valg? Alt tyder på at de fleste også døde før de gikk inn i sitt tredje tiår, og svært få gikk inn i sitt fjerde.
Inuittene hadde en noenlunde sammenlignebar diett som neanderthalerne – type 90% fett og proteiner – og har visstnok utviklet en noe bedre evne til å omdanne deler av det høye proteininntaket til glukose, så de får da karben sin på et vis de også. For andre jegere og samlere var denne andelen snudd helt på hodet – 90% vegetabiler. Mellom disse ytterpunktene finner en alle tenkelige varianter – helt avhengig av hva som var tilgjengelig gjennom året, og hvor. Så å snakke om en steinalderdiett i form av en fordeling mellom P/F/K blir i mine øyne komplett meningsløst.
At andelen tannråte muuligens var lav enten fordi de døde i ung alder eller annet, er for så vidt også nokså uinteressant for min del i hvert fall. Siden den gang har en da vitterlig oppfunnet relativt velfungerende tannkremer og etterhvert helt greie tannbørster også....
En annen ting er forsåvidt at det ikke nødvendigvis er noen logisk slutning at noe er sunt fordi menneskene i et naturmiljø spiste akkurat slik eller sånn… Deres tilværelse var ikke nødvendigvis av en type som tvang dem til å spise absolutt alt de kom over selv om det var spiselig – de gjorde sine valg de også. Dels basert på tilgjengelighet, dels pga hva de likte (dersom utvalget var stort), oftest svært basert på sesongvariasjoner og sikkert også basert på kultur og tradisjon. Ei herlig suppe som ikke nødvendigvis resulterer i den optimale dietten verken for dem eller oss.
Det eneste “beviset” jeg har sett på at introduksjonen av jordbruk har hatt sine negative sider, er at den overgangen (ulik i ulike samfunn) der den har skjedd ofte medfører et noe for lavt inntak av fett generelt….hvilekt igjen kan medføre redusert fertilitet og økt alder ved kjønnsmodning. Alt tilsier at denne effekten er blitt balansert ut ved innføringen av husdyr (lettet tilgjengeligheten av fett fra melk, egg, “kjøtt”) – samt at det gjerne i tillegg til jordbruk fortsatt samles inn akvatiske dyr, det fiskes, det jaktes etc. Alt i alt kan en vel ikke akkurat si at jordbruket og dets produkter akkurat har vært negativt for mennesket….for jordens miljø kan en selvfølgelig spørre seg hvor positivt det har vært…. ..nok surr om det fra min side – jeg er i ferd med å rote meg utpå her…
Min greie mht det meningsløse mediestyret rundt lavkarbodietter som har vært i det siste, er at det er et begrep uten det alt for store innholdet.
Hva er lavkarbo lissom. En ting er LCHF, der en går i ketose – det er i mine øyne det som virkelig er lavkarb…alt annet blir bare varianter av mer eller mindre “overskudd” av karbohydrater. I de samme artiklene sies det sjelden noe om hvor mye proteiner en skal ha i seg for at det skal være noen som helst fornuft i en slik tilnærming i slankesammenheng (får her vise til inuittene som er nevnt over). Selv har jeg eksempelvis i perioder forsøkt å gå ekstremt lavt på karb over flere uker uten å nærme meg ketose….nettopp fordi jeg har spist mye proteiner. Hva er meningen i det lissom?
I mine øyne er egentlig ikke 150-200g karb så vanvittig lite på diett, og jeg er en tung mann. Jeg fungerer helt fint på trening og ellers på dette, såfremt jeg får i meg nok proteiner og en passelig mengde fett.
I mine ordforråd kaller jeg derfor dette en moderat mengde karb. Den mengden karb medfører også at en faktisk kan spise så godt som det meste, og er av den grunn noe det er betydelig enklere å forholde seg til på lang sikt…uten å stadig få dårlig samvittighet fordi en spiste noen poteter til kjøttkakene.
Liker en å spise bacon og majones til frokost livet ut – be my guest, men jeg misunner i hvert fall ingen som stadig må begrense seg så inni helvete mht hva de møter av mattilbud ute i den virkelige verden!
Spis med moderasjon og vær glad!
