Dette blir jo en svært subjektiv, og til dels normative diskusjon. TIl syvende og sist koker det ned til smak og behag. Tenkte uansett at jeg kunne gjøre litt rede for mitt syn.
Det er mange gode grunner til å trene styrke. Blant de viktigste er helse, samt fysisk og psykisk velvære. For mitt vedkommende har disse langt større validitetsmessig tilknytning til styrke enn til masse. Muskulær styrke er langt mere skadeforebyggende enn stor, ikke-funksjonell muskelmasse. Og selv synes jeg det å kunne løfte tungt, løpe fort osv styrker selvfølelsen mye mere enn det å ha store muskler.
Således har jeg også betydelig større respekt for ekstrem styrke enn for ekstrem masse. Som idrettsutøvere synes jeg folk som Roy Holte,Svend Karlsen, Alexander Karelin, Lennox Lewis osv er mange lysår foran Ronnie Coleman og Tommy Thorvildsen.
Jeg er fullstendig bevisst det faktum at bodybuiling forutsetter en ekstrem grad av trening og lidenskap. Likevel klarer jeg ikke å likestille en konkurranseform som i grove trekk består i å posere iført tvilsomt undertøy, med det å løfte tungt eller løpe fort.
Selvfølgelig er det ofte en nær sammenheng mellom styrke og masse, og mange vil si "ja takk, begge deler". Mange byggere besitter jo også imponerende styrke.
På en annen side ser jeg ikke sjelden "hobbybyggere" som besitter nesten imponerende lite funksjonell styrke. Når en diger, solariumsbrun person med armer på over 45 cmog lår som en mammut ikke klarer å rikke 130 kg i markløft (så noe slikt senest i går), synes jeg det er litt ynkelig; og slett ikke imponerende. Det disse gutta driver med er mere kosmetisk kirurgi enn styrketrening. All show, no go.