Forhåpentligvis også med tillatelse fra Raphaug tillater jeg meg å re-poste et tidligere innlegg jeg har skrevet om leggtrening her:
Leggen (tykkleggen) består av de to gastrocnemius-hodene (caput laterale og mediale), som ligger ytterst, og soleus, som ligger under gastrocnemius. Skillet/cutsen mellom de to musklene ser du tydelig når du flexer leggen - soleus ligger som en "plate" under gastrocnemius.
De to gastrocnemius-hodene springer ut fra nederst på lårbeinet, mens soleus springer ut fra øverst på det store leggbeinet. (Musklene går alle sammen i akillessenen, som fester øverst på hælen.) Denne forskjellen i muskelutspring betyr at:
*Dersom du bøyer kneet (som i
sittende tåhev), "kobler du ut" gastrocnemius, og
soleus overtar mesteparten av belastningen.
*Dersom kneet holdes strakt (som i
stående tåhev og
tåhev i benpressmaskin), vil
gastrocnemius overta mesteparten av belastningen, fordi det er en mye sterkere muskel enn soleus. (Men soleus trenes også.)
*Dersom kneet holdes lett bøyd (som i
Donkey-tåhev), vil
begge musklene aktiveres ca. like mye.
Dette er de prinsipielle forskjellene, men det viktigste er å bli
sterkere i leggøvelsene over tid, samme hvilken øvelse eller hvilke øvelser du bruker. Du kommer langt med bare stående tåhev, så lenge du øker vekter og reps jevnt og trutt.
Leggene får også juling i øvelser som markløft og knebøy, samt lårcurl.
Leggene responderer dessuten veldig bra på
stretching, og i DC kjøres derfor hver eneste repetisjon med eksplosiv positiv fase, fem sekunder negativ fase og
15 sekunder full strekk i bunnposisjonen. Jeg kan skrive under på at det hjelper - etter noen måneder med DC-trening er leggene mine (opprinnelig noen fyrstikker) for første gang større enn overarmene (som også har blitt større btw...)
H
