Her var det mange rare teorier….
Endring i lufttrykk har nok en teoretisk virkning, men virkningen vil være motsatt av det de fleste ser ut til å tro. Nemlig, jo større trykk, jo lettere blir vekta! Har dere glemt gamle Arkimedes? Han som spratt naken opp av badekaret og ropte ”Eureka, eureka” – jeg har funnet det. Og hva var det han hadde funnet – jo, når et legeme nedsenkes i en væske, vil det letne med vekten av den fortrengte væskemegne . Den samme effekten vil vi få når legemet ”nedsenkes” i en gass. (luft).
Og hvor mye vil så det utgjøre? Vel, 100 kg jern har et volum på ca 13 liter, som altså er den luftmengden som fortrenges. 1 liter luft har en masse på ca 1.2 gram (ved standard trykk og temperatur). Massen som fortrenges blir da ca 1.2 x 13 = 15 gram. Så 100 kg vil føles ca 15 gram lettere i forhold til å løfte i vakuum. En økning i lufttrykket på 50 millibar, som vil være en ekstrem endring, vil øke massetettheten til lufta med ca 5 %, som da blir ca 1.26 gram/liter og den fortrengte luftmassen blir da ca 16.4 gram.
Konklusjonen blir da at en stor endring i lufttrykket vil medføre at 100 kg letner ca 1.4 gram. ( Dette vil til en viss grad motvirkes av at friksjonen øker litt når vi løfter pga tettere luft, hvor mye er vanskelig å beregne, men det vil være snakk om brøkdeler av et milligram)
Denne forestillingen om at lufttrykker hviler på oss omtrent som en ryggsekk, er helt feilaktig. Hvis det hadde vært tilfelle, ville vi ligge paddeflat og ute av stand til å røre en muskel. Vekten av luften tilsvarer nemlig en vannsøyle på 10 meter, men ettersom trykket virker i alle retninger, merker vi den ikke.
En annen faktor som også spiller inn, er temperaturen – jo kaldere desto tettere luft,. Hvis vi drar til Karasjok midtvinters og løfter i 40 minusgrader, har lufta en massetetthet på 1.5 g/liter, og dette vil gi oss et ekstra løft på ca 4 gram pr 100 kg. (Lufttemperaturen er faktisk en faktor som bl.a. helikopterflygere må ta hensyn til når de laster opp ).Så må vi passe på å løfte når det er flodsjø for da vil månens tiltrekningskraft gi oss noen milligram ekstra, og hvis klokka er 1200 på dagen (soltid), vil også solens tiltrekningskraft være maksimal og bidra liiitt. Og så har vi luftfuktigheten…….
Beveger vi oss oppover i lufta, blir tyngdekraften mindre, men vi får holde oss til jordoverflaten i denne omgang.
Alt dette som er nevnt hittil er jo bare teoretiske spekulasjoner som ikke vil ha noen som helst målbar betydning. En faktor som faktisk vil vær målbar, er forskjell i breddegrad. Tyngdekraften er minst ved ekvator og størst ved polene, faktisk er den 0.5 % større. Dette betyr at en rimelig god benkpresser som løfter 200 kg ved ekvator, skulle klare 201 kg på syd- eller nordpolen
Så, hvor og når skal man løfte for å få mest optimale forhold? Som sagt bør det skje på ekvator, i et godt avkjølt lokale kl 1200 på dagen samtidig som det er flodsjø. Det vil også være 2 dager i året som vil være mest gunstig. Høst- og vårjamdøgn vil sola stå i zenit klokka 1200, mens jorda er nærmest sola ved vintersolverv. Så en dag mellom høstjamndøgn og vintersolverv og en dag mellom vintersolverv og vårjamdøgn vil solas titrekningskraft være størst. Nøyaktig hvilke overlater jeg til en astronom å regne ut……….
Egentlig burde resultater og rekorder ikke noteres i kilogram (eller pund), men i Newton . Den dagen styrkeløft blir en interplanetarisk idrett, må så i hvert fall skje!
