Trikset med å ta buss
Hva er det jeg hører? At det å ta buss er ingen sak? Det er tydeligvis en uerfaren busspassasjer som snakker, for det er mange faktorer inne i bildet når man skal ta buss på den rette måten. Plassering, oppførsel, ja, det er mange ting som spiller inn for å få den perfekte busstur.
Plassering
Når man kommer inn på bussen, er det viktig å ha øynene med seg. Har man ikke det, kan man fort ende opp på helt feil sitteplass, noe som jo er uendelig skam. Det første man må gjøre er å kaste et langt blikk bak i bussen. Er det ledige plasser bak midtgangen? Gå dit hvis du er helt sikker. Her er det viktig å vite, og ikke bare tro. Ingenting er mer taperaktig enn en uoppvakt tosk som går bak i bussen ("for der ... øh ... der sitter jo alle kulingæne!") som oppdager at "hei, her varrejo fullt, jooo", og dermed må snu og gå tilbake. Det er rett og slett ille. Ikke gå på den samme brøleren.
La oss først ta for oss scenariet med at det er ledige plasser bak. Grovt sett er det plassene bak midtgangen som hersker. Derfor går du dit. Likevel er det viktig å ikke sette seg på setene helt nærmest midtgangen, spesielt ikke i rushtid og andre tider med masse småbarnsforeldre som suller rundt. Da forventes det nemlig at du hjelper dem inn og ut med barnevogn, og dette er jo ikke noe man har overdådig lyst til. Man kan jo selvfølgelig la være selv om moren med vognen stirrer deg rett inn i øynene og formelig ber deg om å ta til helvete og hjelpe henne, men det er jo direkte uhøflig, og vi vil jo komme oss av bussen med æren i behold også.
Moralen er derfor at skal man sitte i bakre del av bussen, pakk deg lengre bak. Hvilken side av bussen er helt opp til deg selv, om du liker å se på naturen på høyre side eller bilene på venstre. Hovedregelen er å sette seg på et ledig dobbeltsete. Hvis dette er umulig å oppdrive, vær varsom med hvem du setter deg ved. Det er forferdelig plagsomt å sitte en hel busstur ved siden av en mann eller dame som begynner å bable ustanselig med deg om ting du ganske enkelt driter i. Foretrekk derfor heller innadvente, snodige mennesker, så lenge de ikke har merkelig kroppslukt som du ikke kommer til å overleve (og det er det skrekkelig mange som har).
Finnes det ledig dobbeltseter bak i bussen, velg en av de lengst bak. De seteparene lenger framme fylles fortere opp, og det er jo større status å ha to seter for seg selv enn å måtte sitte sammen med noen ukjente hele veien (særlig hvis de setter seg hos deg, og ikke omvendt). Dette gjelder ikke hvis du lukter forferdelig, men man får nesten gå utifra at det gjør du ikke.
Framme i bussen setter du deg bare i nødstilfeller (fullt bak). Her er det nybegynnerne og lammingene er, sammen med de eldre og de andre som ikke tør å sette seg blant kulingene bak. Det er dog ett unntak fra denne regelen, og det er hvis du for øyeblikket nyter din portable musikk. Støynivået i bussen (i alle fall av det bussen selv produserer) er generelt lavere framme i bussen ettersom motoren befinner seg bak, og derfor vil det for din egen del lønne seg å finne en plass langt fremme i bussen. Noen få busser har plasser som er reservert handicappede, og her er det god plass både til føtter og sekk, og er klart å anbefale. Ut over dette finnes det egentlig få gode argumenter for å sitte langt framme.
Er det fullt i hele bussen (eller du slettes ikke føler for å sitte sammen med han i sjømannsuniformen og "Jeg elsker Karl"-tatoveringen), må du stå. Pass da på å stå i midtgangen hvor det er god plass, og stå stødig på en tøff måte. Alle som sitter bak i bussen sitter jo og stirrer på deg og tenker stygge ting om deg, og da er det viktig å ikke nesten falle hver gang bussen stopper, eller å pille seg ustanselig i nesen og lignende.
Bussturen
Under selve bussturen er det lite man kan gjøre. I det hele tatt skal du gjøre minst mulig. Ikke host, ikke nys, ikke rør på deg, ikke pugg «Gå ikke over veien før bussen har kjørt» baklengs, ikke snakk (med mindre du sitter ved noen du kjenner, men snakk likevel lavt, du vet jo selv hvor teit det høres ut når du hører to kaklehøner på bussen legge i vei om sitt tragiske liv), ikke spy, ingenting.
En meget viktig ting du bør huske under bussturen, er at du med veldig få unntak ikke skal flytte deg. Lite er mer patetisk enn folk som stadig bytter plass rundt omkring i bussen i håp om at det gir dem mer status. Dette er selvfølgelig feil, sånne ser vi ned på. Unntaket her er hvis du fra før har ståplass, da er det naturlig å finne seg en sitteplass når det blir tilgang på det. I tillegg har du lov til å sette deg innerst på dobbeltsetet hvis du først satt ytterst, og personen innerst har gått av bussen. Det blir derimot umåtelig dumt å flytte seg nærmere og nærmere ditt favorittsete hver gang noen ikke vokter plassen sin godt nok. En god tommelfingerregel: Har du funnet deg en sitteplass, behold den. Hold deg der du er.
Ellers er det ikke mye å si angående selve bussturen, så vi hopper derfor rett over til den delen hvor bussturen går mot slutten.
Plingingen
Du skal snart av. Det må "plinges" for å gi tegn til buss-sjåføren om at du skal av. Her er det to muligheter. Å plinge eller ikke å plinge.
Å ikke plinge
Dette er et sjansespill. Tar du den samme bussen ofte, kjenner du kanskje igjen noen av de andre passasjerene, og du vet om de skal av der du skal. I så fall er dette en enkel oppgave. Du sitter der (og her spiller plasseringen en meeeget viktig rolle, for de som sitter langt bak sitter høyt og har full oversikt) rett og slett og venter til noen av de andre medpassasjerene begynner å lure på om det virkelig ikke er noen andre som plinger. Følgelig plinger de, og de har gjort jobben for deg.
Å plinge
Selvfølgelig kan du plinge, men det innebærer arbeid, og det liker vi ikke med mindre det er noe morsomt knyttet til det. Derfor sitter du der klar med hånden på knappen eller hånden rundt den lange tråden som man trekker i for å plinge på de gamle bussene. Så sitter du der og venter til du ser noen strekke hånden opp, og a-a-a-akkurat når de skal til å trykke/trekke, plinger du før dem. Du har nå gjort til at de gjorde bortkastet arbeid. Dette kan virke som en bagatell, men hvis du noengang har blitt utsatt for det samme, vet du hvor jævlig ergelig det er. Her har man slitt ræva av seg for å plinge fordi ingen andre gjør det, og så, akkurat når du skal til å gjøre det ... *pling*. Det er sinnsykt ergelig. Nettopp derfor skal du gjøre det, men er du for lat, kan du jo la være å plinge i det hele tatt.
Hvis du plinger
Ja, du må ikke tro det er bare bare å plinge heller, selv om du skal gjøre det på en seriøs måte. For når skal du plinge? Her er det to ting jeg mener man bør ta hensyn til. Det første er avstanden til bussholdeplassen. Det er naturlig å plinge når man kan se holdeplassen, men så klart, hvis den er rett rundt en sving, så er det da lov å plinge litt før den, ellers vil det komme for brått på sjåføren, og du vil oppleve en kraftig nedbremsing og både sjåfør og passasjerer vil se ned på deg fordi du ikke greier å plinge i tide.
Den andre tingen du bør passe på angående plinge-tidspunkt, er bussens tilstand. Hvis bussen står rolig (for eksempel i et lyskryss) eller bremser, er det feil å plinge. Du plinger bare ikke når bussen står i ro, vettu! Det kan igjen føre til misforståelser som at hva, skal han av her? Nå? Plinging skal kun utføres når bussen enten akselererer eller kjører med konstant fart.
Avstigningen
Plingingen er utført, enten av deg selv eller noen andre. Snart skal det store skje. Du skal av bussen. Men når skal du reise deg? Hvis du allerede står, er dette et fint lite problem. Du går ikke før bussen har stoppet. Punktum finale. Det er hvis du sitter at det kan skje ting.
Det er viktig å ikke reise seg for tidlig. Å stå ved utgangen i mangfoldige sekunder før bussen har stoppet, er overflødig og teit. Alle i bussen flirer stille av deg hvis du gjør dette. Da er det bedre å være litt for sen, men hold roen, ikke spring ut, for det er enda lammere. Hvis du kommer til midtgangen omtrent rett før bussen starter nedbremsningen, er det noenlunde perfekt, men ikke noe før, altså.
Det er bare tapere uten noen som helst kroppskoordinasjon som holder seg fast når bussen stopper. Det må du altså ikke gjøre. Du legger rett og slett trykket på den rette foten i den kraften bussen bremser, og du klarer deg helt fint. Pass bare på at du slipper opp akkurat idet bussen stopper helt, ellers kommer du til å falle en eller annen retning. Er du ikke stødig i akkurat dette, må du heller seife og holde deg fast, selv om dette ikke anbefales for mestrene.
Av bussen
Trøjk rah nessub røf neiev revo ekki åg.
Gå ikke over veien før bussen har kjørt.
Gratulerer! Du har gjennomført den perfekte busstur, og alle ser opp til deg fra nå av.
