. Der får du 2x90 kapsler på 1000mg for ca £11
Har aldri hørt noe om at Melatonin har noe med brunfargen i kroppen å gjøre. Da burde jo afrikanere og asiater ha en veldig god søvnkvalitet
Men spøk til side, limer inn ett innlegg postet av MR. Hardway på fitnessprat:
Melatonin fremmer søvnen
Søvnhormonet melatonin produseres naturlig i hjernen. Med god søvnhygiene styrker du produksjonen. Hvis du må skifte døgnrytme, kan du også bruke et melatonintilskudd.
Melatonin fremmer søvnen
Søvnhormonet melatonin produseres naturlig i hjernen. Med god søvnhygiene styrker du produksjonen. Hvis du må skifte døgnrytme, kan du også bruke et melatonintilskudd.
Doktor Bernt Rognlien
Søvnproblemer er en av de viktigste årsakene til at pasienter oppsøker lege. Symptomene er innsovningsvansker, avbrutt søvn eller tidlig oppvåkning.
En av tre nordmenn har problemer med å sove om natten. Mer enn en av 20, fem prosent, bruker sovemidler regelmessig, for det meste vanedannende medisiner. Slike medisiner sitter i kroppen utover dagen og gjør oss sløvere, mindre oppmerksomme og farligere både i trafikken og yrkeslivet.
Årsaker til søvnproblemer
Det er mange årsaker til søvnproblemer, som dagligdagse problemer, konflikter, stress, økonomi, bekymringer eller lignende. Psykiske lidelser, angst og spenninger kan gi innsovningsvansker, mens depresjon ofte gjør at du ofte våkner for tidlig om morgenen. Kaffe, te og tobakk på kveldstid kan gi innsovningsvansker. En rekke medisiner kan også forårsake søvnvansker. Støy, lys og andre ytre forstyrrelser kan gjøre det vanskelig å sove.
Sykdommer i luftveiene kan gi søvnvansker p.g.a. plagsom hoste. Prostataplager gjør at søvnen blir avbrutt hvis du må opp for å late vannet om natten. Høyt stoffskifte gir rastløshet og dårlig søvn, kløe kan forstyrre søvn m.m.
Søvnbehovet varierer fra person til person, men det viser seg at det er mest gunstig å sove mellom sju og ni timer pr. natt. Sover du mindre enn seks timer, får du lettere infeksjoner og andre sykdommer. Personer som sover mer enn ti timer hvert døgn, har dobbelt så stor dødelighet som de som sover mellom sju og ni timer per døgn. Søvnbehovet går ikke ned hos eldre, men eldre har ofte vanskeligere for å få den søvn de trenger.
Søvnhormonet melatonin
Melatonin er et hormon som lages i som lages i hjernen (epifysen), og som er viktig for å regulere døgnrytmen. Produksjonen av melatonin er høy når det er mørkt og lav når det er lyst. Det er derfor gunstig å ha det mørkt når vi sover.
Mye melatonin gjør oss trøtte og søvnige, og lite melatonin gjør oss våkne. Derfor sover vi mer om vinteren enn om sommeren.. Melatonin stimulerer immunapparatet og gjør at vi lever lenger.
For å få en god døgnrytme med god nattesøvn bør melatoninproduksjonen være ti ganger høyere om natten enn om dagen. Er vi mye ute om dagen og får mye sollys, undertrykkes melatoninproduksjonen om dagen, det er bra, for da øker produksjonen kraftig når det blir mørkt.
I flere andre land fås melatonin uten resept og det kan brukes som tilskudd for å snu døgnrytmen hvis du reiser og må skifte døgnrytme. Det kan også brukes for å behandle søvnrytmeforstyrrelser (9-15mg).
Tar du melatonin om kvelden en time før du legger deg, kan det hjelpe deg til å sove bedre om natten og få tilbake en mer normal døgnrytme. Denne virkningen kan du forsterke hvis du er mye ute i lyset om dagen eller hvis du tar lysbehandling. For å få tilbake en god døgnrytme, er det viktig at du ikke sover på dagtid og ikke utsetter deg for lys om natten. Melatonin er ikke vanedannende, det virker kun hvis du har søvnrytmeforstyrrelser og virker ikke ved innsovningsplager. Melatonin er i Norge et legemiddel og fås kun på resept fra lege. I USA og England for eksempel er det i fritt salg.
Mozon.no, 23.01.2002
FAKTA OM MELATONIN
Melatonin; nattens hormon, er et myteomspunnet hormon som de senere årene har dukket opp i media i forbindelse med blant annet kreftbehandling og sinking av kroppens aldringsprosesser. Det som er sikkert er at hormonet er med på å styre kroppens døgnrytme, og at tilskudd har hjulpet på flere søvnlidelser.
Melatonin er et hormon som skilles ut i hypofysen i hjernen. Utskillelsen av stoffet styres av lys og mørke og konsentrasjonen er størst i 3-4 tiden på natten. På dagtid er stoffet nesten ikke målbart i kroppen.
Mye melatonin gjør oss søvnige og lite melatonin gjør oss våkene, derfor sover vi mer om natten en om dagen og mer i mørketiden en om sommeren. Forskning viser at Melatonin påvirker nucleus suprachiasmaticus, sentere i hjernen som påvirker døgnrytmen vår.
Forskere mener at utskillelsen av melatonin minsker allerede i slutten av puberteten. Noen har gått så lang som og hevde at dette er årsak til at flere eldre har søvnproblemer og døgnrytmeforstyrrelser. En 60 åring produserer halvparten så mye melatonin som en 20 åring.
Hormonet er allerede i bruk i flere andre land som medisin/kosttilskudd mot døgnrytmeforstyrrelser, forsinket søvnfasesyndrom og jet-lag, og viser her gode resultater. Tilskuddet taes en time før leggetid for å indusere søvn og for å hjelpe å skru om den biologiske klokken.
De som ligger flere timer våken og venter på å få sove dag etter dag har også ofte nytte av melatonin. Effekten skal komme etter en til fjorten dager med regelmessig tilskudd.
I Norge er det i midlertidig ikke en godkjent medisin enda, men det går an å søke spesielt om registreringsfritak. (Dette må en lege gjøre) Da melatonin ikke er ulovlig å innføre til landet, er det mulig å kjøpe dette fra utlandet
Melatonin tilskudd er ikke vanedannende og har svært få kjente bivirkninger.
(Dersom du har spørsmål om innholde, finner informasjon som kan være uriktig, eller ser noe som burde være med i denne artikelen, setter jeg pris på og bli kontakte på:
Aline@deppa.com)
Kilder:
http://www.lommelegen.no/art/art2541.asphttp://www.mozon.no/alternativ_medi...=False&UID=2640http://www.tidsskriftet.no/tsweb/199614/leder2.htmlhttp://www.doktoronline.no/pub/hps/pro/31123478.htmlhttp://www2.tv2.no/gmn/n2i.vis?par=8708