Knesmerter kan ha mange årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, dessuten leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det dessuten sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet.
ForekomstForekomsten av knesmerter er økende, noe som kan ha sammenheng med flere idrettsskader (håndball, fotball, alpint) og ensidig belastning.
I en undersøkelse oppga 30% av alle kvinner og 25% av alle menn at de hadde hatt knesmerter i løpet av de siste 12 måneder.
80% av alle barn i ungdomsskolen har hatt knesmerter, og 15% av dem søker lege for det.
Eldre kvinner har oftere knesmerter enn eldre menn.
I allmennpraksis klager 1-2% av pasientene over knesmerter.
Hvordan oppstår knesmerter?Overbelastninger kan føre til senebetennelser, betennelser i senefester og slimposer. Også ben og brusk kan overbelastes.
Slitasjeforandringer kan føre til forkalkninger i benet og betennelser i brusk og ben.
Giktsykdommer kan ødelegge selve leddstrukturene: leddhinner, ben og brusk.
Skader i form av leddbåndsskader, meniskskader og brudd er også vanlig
Hva kan årsaken være?Vanlige årsaker til generelle knesmerter:Slitasjegikt (gonartrose) Forekommer helst hos eldre eller hos personer som har hatt en alvorlig kneskade tidligere.
Tilstanden gir smerter i kneet ved og etter belastning. Startsmerter kan være fremtredende, hvilesmerter og nattlige smerter foreligger ved langtkommen sykdom.
Slitasje i kneskjell (patellofemoral artrose) Er vanlig ved alder over 40 år.
Tilstanden gir smerter fortil i kneet som fremprovoseres ved gange oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd.
Kneleddsbetennelse (artritt) Kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende sykdommer.
Det oppstår smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet.
Betennelse i brusk og ben (osteokondritt) En beinbit kan løsne fra leddflaten og danner et fritt legeme i leddhulen som kan kile seg fast.
Pasientene er vanligvis mellom 15 og 20 år.
Typisk har det vært en eller flere tidligere skader mot leddet. Du kan oppleve låsning av leddet, knesmerter, sviktfølelse, hevelse.
Fremre korsbåndskade Alvorlig kneskade som ofte oppstår ved at kneet roterer mens foten står i ro. Ofte hos idrettsutøvere.
Gir smerte og sviktfølelse i kneet.
Bakre korsbåndskade Alvorlig kneskade som ofte oppstår ved at kneet roterer mens foten står i ro. Ofte hos idrettsutøvere.
Gir smerte og sviktfølelse i kneet.
Skade av ytre sideleddbånd Kneskade som ofte oppstår ved at leggen bøyes innover, og yttersiden av kneleddet settes på strekk. Ofte hos idrettsutøvere.
Gir smerte og sviktfølelse i kneet.
Skade av indre sideleddbånd Kneskade som oppstår ved at leggen bøyes utover og innsiden av kneleddet settes på strekk. Ofte hos idrettsutøvere.
Gir smerte og sviktfølelse i kneet.
Vanlige årsaker til smerter i fremre del av kneetBetennelse i kneskål-senen (patellartendinitt) Relativt vanlig hos idrettsfolk, spesielt i idretter der hopping er vanlig, som friidrett, fotball, basketball, volleyball og alpint.
Gradvis tiltakende smerter lokalisert til nedre del av kneskålen. Blir verre ved fysisk aktivitet, gange opp trapp, oppreising fra stol og huksitting. Ubehaget forsvinner i hvile.
Smerter i kneskål/lårbein (patellofemoralt smertesyndrom) Meget vanlig tilstand, spesielt blant idrettsaktiv ungdom og mosjonsjoggere i 40-årsalderen.
Tilstanden er karakterisert ved fremre knesmerter, stivhet, låsningstendens og sviktfølelse. Smertene er verst ved gange opp og ned trapper og bakker, ved huksitting og ved oppreisning etter langvarig sitting (kinosyndrom).
Slimposebetennelser (knebursitt) Betennelse i slimpose (bursitt) på forsiden av eller nedenfor kneskålen.
Årsaken er ofte langvarig knestående arbeid, som pussing eller skuring av gulv, eller eventuelt en skade.
Det foreligger hevelse, ømhet, varme og rødhet foran eller nedenfor kneskålen. Bøyningsevnen til kneet er nedsatt grunnet smerter.
Schlatters sykdom Opptrer i 10-15 årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på leggbeinet.
Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt og hovent.
Sinding Larsens sykdom Opptrer gjerne før 10-årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på kneskåle.n
Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt.
Vanlige årsaker til smerter på sidene eller bak i kneetMeniskskader Skade av menisken hos unge disponerer for meniskslitasje i voksen alder, oftest 30-50 år.
En meniskskade gir akutte eller raskt innsettende smerter, sviktfølelse i kneet, tendens til låsninger og hevelse i kneet.
Senebetennelse i anserinus-senen Forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre, men opptrer også hos idrettsfolk.
Ofte en skade eller uvant langvarig belastning som er foranledningen til plagene.
Det oppstår raskt eller akutt, intense verkende smerter baktil og på innsiden av kneet. Det er ømt å ta på og noen ganger hovent.
Langdistansekne Betennelse i sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet.
Tilstanden er vanligst hos langdistanseløpere og gir smerter på utsiden av kneleddet etter kort tids løping.
Senebetennelse i popliteusenen Årsaken er usikker, men kan muligens skyldes at foten er rotert utover (hyperpronert) ved løping.
Tilstanden gir bakre knesmerter og ømhet over senen på utsiden av leddet.
Utposning i knehasen (Baker cyste) Forstørret slimpose (bursa) baktil i kneleddet. Kan hovne opp ved betennelser i selve kneleddet.
Dersom cysten sprekker, kan det gir plutselige sterke smerter i knehasen.
Isjias og hoftesykdommer kan også føre til knesmerter
Hva kan du gjøre selv?*Avlasting er som regel nødvendig. Du bør skåne kneet mot belastning hvis det er smertefullt. Ofte er det nok til at plagene går tilbake av seg selv.
*Du kan likevel drive med quadricepsøvelser, det vil si du strammer lårmuskelen mange ganger om dagen uten å bøye kneet.
*Du kan eventuelt ta et mildt smertestillende middel, f.eks. ibuprofen eller paracetamol.
*Vektreduksjon kan være gunstig hvis du er overvektig.
*Vurder om du bør skifte treningssko.
Når bør du søke lege?*Ved akutte skader som nokså umiddelbart gir sterke knesmerter, bør du til snarlig legeundersøkelse.
*Mildere og mer langtrukne knesmerter bør undersøkes av lege.
Hva gjør legen?SykehistorienSpørsmål legen kan stille deg etter kneskade:
*Når skjedde uhellet?
*Hvor gjør det vondt?
*Hvordan skjedde uhellet?
*I hvilken stilling sto kneet og hvordan ble det vridd?
*Var det en kontaktskade? Hvordan?
*Har du hatt hevelse i kneet? Hvor raskt kom hevelsen?
*Følte eller hørte du et smell da skaden skjedde?
*Har kneet låst seg? (Du klarer ikke å strekke ut i kneleddet)
*Er det vanskelig å sitte på huk?
Spørsmål legen kan stille deg hvis det ikke har vært en kneskade:
*Hvor lenge har du hatt plagene?
*Hvor gjør det vondt?
*Har du knestående arbeid?
*Driver du med aktiviteter som belaster kneet ekstra?
Eks. jogging, vektløfting, sykling etc.
*Er det vanskelig å gå opp og ned trapper?
*Er det vanskelig å hoppe?
*Forekommer smertene hos et barn etter at det har vært i fysisk aktivitet?
*Forsvinner smertene i hvile
*Har du smerter i andre ledd enn i kneet?
*Er det noen i slekten din som har revmatiske sykdommer (leddgikt)?
*Har du selv hatt revmatiske sykdommer eller andre sykdommer?
Legeundersøkelsen*Kneleddsundersøkelsen kan bestå av inspeksjon, klemming på strukturer rundt leddet, tester på kraft og bevegelighet, tester for påvisning av korsbåndskader, meniskskader, andre leddbåndskader.
*Noen ganger er det aktuelt for legen å tappe ut leddvæske - ved sterk hevelse eller ved behov for å undersøke leddvæsken.
Andre undersøkelser*Ved mistanke om underliggende sykdom er det aktuelt å ta blodprøver.
*Røntgen, CT, MR og eventuelt artroskopi er aktuelle undersøkelser ved utredning av skader i kneet.
Henvisning til spesialist eller sykehusVed skader er det som regel aktuelt å henvise deg til sykehuset for bildeundersøkelser og eventuell vurdering av ortoped (beinkirurg).
Belastningslidelser kan i de fleste tilfeller håndteres av fastlegen.
H
Ref:
www.NHI.no 
