Du virker veldig belest innen kristendommen og bibelen, med tanke på ord og uttrykk du bruker her. Er dette noe du har fra før eller etter du "møtte" Jesus?
For å spørre annerledes: Hadde du møt Jesus dersom du ikke visste om han?
Ett under kan jo også beskrives som ett resultat av mange tilfeldigheter. Ett under, eller ett mirakel, er vel når en person kan fly f.eks. Noe overnaturlig. Ikke når man overlever en bilkrasj i 200 km/t mot en fjellvegg, det er en tilfeldighet.
Må stikke selv
artig å diskutere med dere troende
Som de fleste andre her har jeg jo hatt kr.dom på skolen, jeg gikk min konf. undervisning og jeg gikk på søndagskolen + jeg kommer fra en kristen familie, så mange ord og utrykk var jeg kjent med før mitt møte med Jesus, men det var først alle disse ordene ble levende for meg- før følte jeg bare at disse type "utrykk" bare fordømte meg, nå kjenner jeg at det er til liv og frelse...Jeg har ikke først og fremst ett behov for å "forklare" Gud, det handler ikke om å akkumulere mest mulig kunnskap om Gud i det lille korte livet jeg har, det handler om å bli kjent med ham, dypt og hellig- ut fra dette forholdet får man ofte behov for sin egen del å bare sette ord på noe av det erfarte...
Jeg har lest eksempler på mennesker som har møtt Jesus uten å på noen som helst måte ha noe kjennskap til hvem han er- når misjonærer kom til eskimoene på Grønland (kanskje Island, ikke helt sikker), så fant de til sin store overaskelse at det var masse kristne der. Når de spurte hvordan det hadde gått til, så fortalte lederen at han var blitt møtt av en Engel, som fortalte ham hele evangeliet, og ga ham muligheten til å ta imot denne gaven. Selvsagt var ikke det ett så veldig vanskelig valg for denne eskimo høvdingen, og tok med seg troen tilbake til sitt folk.
Det er også en historie fra midtøsten, som ble lagt lokk på, fordi den skapte så mye oppstyr.
Det var en familie som mistet sin Far, og i den tradisjon går da ansvaret videre over til neste slektning, som i dette tilfellet var hans bror. Han var en grotesk fyr, og fant ut at han heller ville ta familien av dage, for så å inkassere arven fra familien. Han drepte moren, men kastet den dø moren sammen med sitt lille spebarn, og en 6år gammel gutt i en hule langt oppe i ødemarken. Etter 2uker ble de funnet, etter at noen hadde hørt lyder fra hulen.
Når en muslimsk journalist spurte denne 6 år gamle gutten hvordan de hadde overlevd i hulen, så sa han på sin enkle måte at en mann hadde kommet å vekket opp mamma flere ganger til dagen, slik at hun kunne amme, og så hadde han med seg brød å drikke til gutten. Når journalisten spurte hvordan denne mannen så ut, så svarte gutten at det var en vanlig mann, men det var en ting han hadde lagt merke til- han hadde ett hull i hver hånd...Dette ble trykket i en muslimsk avis, og journalisten måtte flykte landet for å redde sitt liv.
Hvis man ikke tror, så velger du sikkert bare ikke å tro på dette heller. Hvis du har blitt kjent med Gud, så er ingenting så veldig overaskende egentlig, han kan gripe inn når vi ber, og ofte griper han også inn når vi ikke ber om det. For min egen del tror jeg at Gud har reddet meg mang en gang iforhold til bilkjøring, flere ganger har jeg mistet kontroll over blien i hastigheter opp imot 200, å har også braset inn i en fjellvegg i nesten 100km\t uten en skramme...Jeg kan ikke si for sikkert om Gud har vært i noen av de tilfellene, det er mulig som du sier Stripie at det bare var tilfeldigheter. Men jeg har følt noen ganger en overnaturlig fred i slike situajsoner, som om jeg visste at alt kom til å gå bra- jeg velger å tro at det var Gud som beskyttet sitt barn.
Jeg er nødt å gå igjen, men det går også å sende pm hvis det sømmer seg bedre...
