Det som er greia ved preste utdanning er at det OGSÅ er nedsyret i liberal tankegang, der man lærer å finne logiske forklaringer på bibelens mange underverker, og at det som ikke lar seg forklare, det trenger man heller ikke stole på. Bibelen setter grenser, grenser som en kristen egentlig skal følge. Prester har en oppfattelse om at, hvis man ikke følger disse reglene, så er man heller ikke godtatt av Gud. Sannheten er at, ved å følge disse reglene, så lever man på den måten Gud vil at vi skal leve, det har ingenting med å bli godtatt eller ikke, for Gud elsker alle mennesker like mye. Det er også en annen sannhet som prester særdeles ikke klarer å forkynne, og det er at Jesus levde det livet som vi skulle levd, og at ved å bekjenne sin synd for Gud, og ta imot Jesu frelse, og tro at det er nok, ER NOK til å komme inn i himmelen.
Prester har istedenfor en måte å inkludere alle mennesker på, syndere, homofile, muslimer, pedofile, uteliggere, you name it; at så lenge de går i kirken så er det godt nok. Kirken må også være inkluderende for å i det heletatt ha en menighet, fordi bibelens blodige alvor ikke tåler dagens lys.
Sannheten er at; homofile KAN komme inn i himmelen så lenge de tror på Jesus, muslimer KAN også komme inn i himmelen så lenge de tro på Jesus, og bekjenner Han som Guds sønn, ALLE KAN komme inn i himmelen så lenge de tar imot Guds frelsesverk, Jesus Kristus.
Hvis du tvler på bibelens troverdighet, så søk heller svar hos diverse professorer i bibelkritikk, i stede for å tro blindt på en prest, som i og for seg ikke trenger å være kristen, (ikke det at en bibelkritisk professor trenger å være det heller) en professor vil nok sitte inne med en del mer kunnskap enn en prest.