1. jeg har et slikt syn fordi jeg studerte teologi, og fordi jeg ikke trodde på gud !
Svar : Feil , jeg kommer fra en ekstremt religiøs familie , hvor TRO var sentralt.
Jeg hadde min tro helt til jeg var så og si ferdig på universitetet,..
Grunnen til min frafall av tro kommer av mange grunner, men mest fordi jeg NEKTER å tro på fanatikere og folk som stror SÅ sterkt at alle andre tar feil.
Det er altfor mange som kritiserer andre og er mest opptatt av å hevnde SIN tro som den rette , enne å faktisk praktisere den for seg selv.
2. At bibelen har blitt omskrevet ett utall ganger er helt klart, men den anerkjente bibel slik vi kjenner den i dag hadde sin fastlagte kanon fra sent 300tall, så om noen skrev sin egen versjon på16, eller 1700 tallet, det har forsåvidt liten betydning (for oss i dag, foruten ett historisk aspekt)
Dette er sprøyt og tull . Bibelen har over 400 versjoner. Samtlige "eiere" påstår SIN er den opprinnelige.
Nettopp fordi vi ikke kan garantere dens ekthet , utfra at alt er avskrifter, spriker i historiske/språklige og ikke samfunnsrelaterte forskjeller .. Kan vi heller ikke tro på dens absolutte sannhet.
Som jeg også skrev i tidligere innlegg; Selv om den ekthet er umulig å ta som sannhet , så bruker den av meninghetene til å presisere ektehet av det å nemlig tro..
Nå vet jeg ikke hvilken gren av kristendommen du tilhører. Men måten du ordlegger deg på får meg til å trekke assosiasjoner mot "syvendedags adventisme" og grupperinger jehovas vitner ...
Eneste grunnen til mine tanker om det siste går på nettopp dette med "ekstremt tro " og "ekstremt opptatt av å ha rett"...
Intressant
Det er rart det der at ofte faller mennesker faktisk fra pga. av andre kristne. Mange kristne miljøer legger kanskje opp en "from ramme" som bare ett utvalg personer passer inn og resten føler seg uglesett. Vi flommer over av "såkalte" kristne, når jeg snakker med folk på "byen", så er plutselig alle kristne. Men ingen av disse har ett forhold til Gud, de vil bare ha Jesus som en liten "sikkerhetsballong" som sikrer dem evig liv. Fanatisme vet jeg ikke helt om vi tolker likt, hvis du sier jeg er en fanatiker fordi jeg står for min tro 100%, javel da er jeg en fanatiker.
Men fanatikere er etter min mening det du beskrev her "mest opptatt av å hevnde SIN tro som den rette , enn å faktisk praktisere den for seg selv" -ville kanskje bare nøyansert "for seg selv", til bare "selv".
Det er ikke bibelsk for en kristen å sitte i hvert sitt kott å mure seg inn med bibelen.
Samfunn med Gud og samfunn med mennesker.
(Det dobble kjærlighets budet ikke sant, det skal være en dynamikk med å hente ut rikdommer fra Guds rike, å tilføre det til den verden vi lever i)
Vet ikke helt hvor vidt du favner "bibel" begrepet, så at du nevnte Jehovas vitne i slutten her, de er jo ikke innenfor vår kristne dogmatikk, og deres bibel teller ikke som en kristen bibel. (da kan vi jo slenge med koranen i samme slengen, som bygger på urkristne skrifter)
Disse 400 bibel utgavene du snakker om, det er for det meste bare forskjell på om det er skrevet på en "ideomatisk" eller konkordant" måte.
Dvs. noen bibel selskap vil at bibelen skal være mest mulig lettlest, og forandrer på setningsoppbygning, skriver innholdet litt mer lettfattelig enn det kanskje står på grunnteksten.
Her finnes det mange "utgaver"- "Ny generasjon bibel", "Den levende bok", "Biker bibelen", "Bibelselskaptes utgave anno 1978". De har mange nøyanser i seg, men alle har de samme innhold.
Så er det noen bibelselskap som bare sverger til den "konkordante" oversettelsen". Da legges det vekt på å oversette mest mulig ordrett etter grunnteksten. Her vil det også være mange nøyanser, fordi vi har ett veldig fattig språk, og betydningen av ett ord på hebraisk kan ofte oversettes med 5-6 norske ord.
Man vil ikke finne 400 forskjellige utgaver av fresleshistorien, å det er bibelens innhold. Skriver jeg ned frelseshistorien fritt overstatt på ett do-parpir, så kan man godt si at det er en bibel. Det vil være en utgave av mange, men det er jo
innholdet som gjør bibelen til bibelen.
En bibel som jeg kan peke ut i meget sprikende retning, er den som blir brukt av katolikker. De har tatt med apokryfe skrifter i sin bibel (uten at det opphever noe av biblens innhold), og blir ikke anerkjent i ett "evangelisk bibelsyn" (som er hovedlinjen i nesten alle konfessjoner som ikke er katolsk. Katolikkene har jo mye rart, de vektlegger den kristne tradisjon like mye som bibelen, og derfor spriker denne retningen velidig med reformatisk\protestantisk tradisjon)
At du putter meg med "syvendedags adventisme" passer ikke helt sammen med det jeg har skrevet om "lov og nåde". Dette er jo veldig ekstrem pietisme, som nesten lever i gamletestamentet enda. Har jeg utrykt ett slikt bibelsyn???
Jehovas vitne er ikke en kristen konfessjon, det er fra kristen dogmatisk ståsted en sekt. De anerkjenner ikke Jesus som Guds sønn, har jeg gitt utrykk for noe slikt??? (håper inderlig ikke det)
Ekstrem tro ville jeg tatt som ett komplemang.
Jeg vil bare at dere skal bli kjent med Jesus, kunnskap akter jeg for søppel for å vinne Kristus.