Ingen banker Chuck Norris!
Men uansett, jobber selv som dørvakt, har holdt hodet mitt over havet mens jeg studerte.
Jeg personlig er ekstremt rolig og høflig uansett hvor store eller små de er.
Jeg vet ikke hvilke problemer de sitter inne med, og forventer meg alltid det
verste.
Derfor går jeg alltid inn for å snakke folk ut, tilby dem en lett utvei, ikke tøffe meg, ikke se sinna ut, men høflig og bestemt.
Bruker også mye tid for å snakke folk ned, istedet for å hoppe rundt halsen på dem.
Jeg har nå jobbet i 2 år i utebransjen og ennå ikke fått meg en på nesen, greit, jeg har tatt i ett par ganger, men aldri skadet noen, jeg har faktisk bare lagt en mann i bakken!
Pleier vanligvis ta dem i beltet, og dytte dem ut, mens jeg småflirer litt og klapper dem på skuldera; " snakkes neste helg!" I tilfeller der jeg må gå fysisk til verks altså.
Det finnes derimot andre på jobben (som selvfølgelig har kampsporterfaring, noe jeg ikke har) som f.eks i går måtte kaste tre stykker i bakken, få hjelp av andre dørvakter og virkelig kunne skadet denne personen med uhell.
Jeg observerte eksempelvis at en av disse som "gjestene" ikke ville gå ut, og plutselig satt dørvakten armene rundt halsen på ham og kastet ham fysisk ned på bakken med hodet først, det var tydligvis truende å nekte å gå.
Jeg kommer selvfølgelig til å ta dette opp på neste personalmøte, fordi jeg ikke synes dette hører hjemme i utebransjen lenger.
Poenget mitt er uansett at denne dørvakten har blitt slått i fjeset fire ganger hittil i år!
Så det hjelper tydligvis å være rolig og høflig uansett hvor drittsekk de andre er, og ikke la deg oppilde av stygge ord, de kjenner uansett ikke deg.
Man unngår å få bank og svelge stoltheten ett lite øyeblikk til hodet er tilbake på plass igjen og adrenalinet er nede på normalt.
