For å si det slik. En kilde for meg, bør strengt tatt være "litt" mer valid enn det bibelen, kvad og andre dragehistorier opp igjennom tidene viser. Kristendommen, hindusimen, islam, etc skal ha en ting. Svært mange mennesker støtter seg til hver historie, svært mange mennesker leter etter sannhet hos sin tro. Resultatet: en falsk følelse hos de troende om at så mange mennesker har "opplevd", "sett" hendelser noe som virkeliggjør fablene.
Lurer på om du misforstår meg, jeg mener ikke at bibelen er en "vitenskapelig gyldig kilde" for å bevise Guds eksistens eller noe slikt.
Bibelen kan, i tillegg til å være fundamentet for en tro, også ses på som en historisk tekst som reflekterer over samfunnet slik det var på den tiden, og inneholder blant annet en nedtegnelse av Jesu lære. Så, du får ikke en bedre kilde på hva som er Jesu lære. Altså, selv om det er en kilde så impliserer ikke det noe om sannhetsgehalten.
Så et utsagn tatt fra en kilde trenger ikke nødvendigvis være sant. Det er bare hvor noe er hentet fra. Sannhet har ikke noe med dette å gjøre.
Som mange andre har påpekt, å diskutere mot en troende, som har tanken om at ALT skjer etter guds vilje, gjør diskusjonen dødfødt.
Helt enig, det er totalt dødfødt å diskutere med noen som har funnet trygghet i et dogme og ikke tør å se noe fra en annen vinkel. Dog, jeg mener det er helt
irrellevant om man har kristendom eller blind vitenskapstro som dogme, jeg anser begge deler som
tro.
Ingen av dogmene kan noen gang bevise det som er utenfor vår fatteevne, altså hverken Guds eksistens eller ikke-eksistens kan bevises.
Men man kan diskutere og utveksle synspunkter, men det krever at man må løsrive seg fra sine dogmer og kunne si, "Ok, gitt at X er sant, da kan blabla.", Altså man kan ha en filosofisk diskusjon. Men for at det skal være noe poeng i det, så bør i det minste premissene være gitt, og argumentasjonen være logisk gyldig. Konklusjonen er selfølgelig ikke noe mer sann enn premissene.
Derfor spiller det jo liten rolle hva som skjer, da man ikke kan gjøre noe med det. Glimrende støttestokk for oss her opp i nord med våre flatskjermer, men liten hjelp for alle de Job'ene i Sudan som ikke eier noen ting.
Det mekanistiske verdensbildet utelukker jo på en måte fri vilje. Det blir jo veldig tydelig i litt eldre debatt om kriminalitet. Er man skyld i sine ugjerninger eller er det samfunnet som har gjort en til det? Var man i utgangspunktet disponert for kriminalitet?
Fri vilje er en sentral i kristendommen siden det å være en troende betyr å velge Gud, ikke å følge visse regler etc (noe som Jesus gjør et nummer av gang på gang, hvis du gidder å lese igjennom testamentene). Dog, hvordan folk velger å forholde seg til det er en annen sak, men problemet ligger da i tolkningen i idéen og ikke i idéen selv.