Bare for å forklare et par ting aller først, til de som ikke allerede veit det, hele grunnen til at det står at "kvinnen skal underordne seg sin mann" var pga syndefallet. Kvinnfolket spiste av eplet først, og "straffen" var at mannen skulle være overhode i familien. Det var dog aldri tanken at han skulle undertrykke noen på noe vis og dette kan "bevises" ved å sitere Bibelen på et par punkter:
Andre Mosebok 22, 22: "Dere skal ikke plage enker og farløse." (Som da menes å være de svakeste, kvinnen ble i så måte sett på som sterkere og med respekt.)
Tredje Mosebok 19, 29: "Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne bli skjøge. For da blir folket usedelig, og landet blir fullt av skamløshet." ( "La henne bli skjøge" er den "fine" oversettelsen, direkte oversatt blir det "gjøre henne til prostituert". Hvis dere lurte på det, liksom.)
Femte Mosebok 22, 25-26: "Men er det ute i marken en mann treffer en forlovet pike og voldtar henne, da skal bare mannen som hadde samleie med henne, dø. 26 Piken skal du ikke gjøre noe; hun har ikke gjort noen synd som det er dødsstraff for. For dette er en lignende sak som når en mann overfaller sin neste og slår ham i hjel." (Mannen har altså ingen rett til å ta for seg.)
Femte Mosebok 27, 19: "Forbannet være den som fordreier retten for innflyttere, farløse og enker! Og hele folket skal si: Amen."
Jesaja 10, 1-2: "Ve dem som gir urettferdige påbud og forskrifter som fører til ulykke! De driver småkårsfolk bort fra retten, og tar fra de vergeløse i mitt folk det som de har rett til. Også enkene tar de som bytte, og farløse plyndrer de."
Salomos Ordspråk 31, 10-29: "Den gode kone – hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd. 11 Mannen har full tillit til henne, og det skorter ikke på vinning. 12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe vondt, så lenge hun lever. 13 Hun sørger både for ull og lin, hennes hender arbeider med liv og lyst. 14 Hun er som en kjøpmanns skip, langt bortefra henter hun mat. 15 Før dagen gryr er hun oppe, gir husfolket mat og setter jentene i arbeid. 16 Vil hun ha en åker, får hun tak i den; hun planter en vingård for det hun har tjent. 17 Styrke er beltet hun har om livet, hun legger kraft i armene. 18 Hun merker at hennes arbeid lykkes, hennes lampe slokner ikke om natten. 19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen. 20 Hun åpner hånden for dem som lider nød, rekker armene ut til fattigfolk. 21 Kommer det snø, er hun ikke redd for huset, for hele hennes hus er dobbelt kledd. 22 Tepper lager hun selv, hun har klær av lin og purpurfarget ull. 23 Hennes mann er kjent der folket samles, han sitter sammen med landets eldste. 24 Hun lager skjorter som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 Kraft og verdighet er hennes drakt, og hun ler mot kommende dager. 26 Hun taler klokt når hun åpner munnen, og vennlig rettledning har hun på tungen. 27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke brød hun har vunnet i latskap. 28 Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros: 29 «Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.»