Hei til alle.
Først litt om bakgrunnen min: Jeg drev med styrkeløft på slutten av åttitallet og tidlig på nittitallet, og nådde følgende personlige rekorder før jeg la opp i 1994:
Knebøy: 232.5 kg på trening, 225 kg på stevne.
Benkpress: 145 kg på trening, 140 kg på stevne.
Markløft: 235 kg på trening, 220 kg på stevne.
Disse resultatene greide jeg med en kroppsvekt på ca. 87-88 kg. Trøbbel med mer eller mindre permanent hopperkne og lyskestrekk, samt stagnasjon gjorde at jeg la opp. Etterpå har jeg trent mye kondis, og har gjennomført flere maraton samt Trondheim-Oslo på sykkel i 2000. Jeg var fornøyd med min nye, slanke livsstil, og tenkte i oktober i fjor (2006) at jeg skulle trene litt vekter som tilleggstrening til løpingen. Motivasjonen var mest å unngå strekkskader i hamstringene og i midjen, som jeg var litt plaget av.
Jeg trente benkpress den første økta, og pinte ut 14+14+12 på 50 kg. Vekta i garderoben viste 72 kg i kroppsvekt. Jeg var så støl de neste tre dagene at det å ta på og av seg klær var skikkelig smertefullt. Men smerten vekket interessen! Nå satte fokuset på styrke løpetreningen helt i skyggen. Jeg leste så øyet ble stort og vått på internett, og fant blant annet fram til to artikler av Dave Tate:
http://www.elitefts.com/documents/periodization_bible__part_1.htm http://www.elitefts.com/documents/periodization_bible__part_2.htmDisse to artiklene besvarte (i alle fall tilsynelatende) et stort spørsmål som jeg hadde fundert på når jeg var aktiv styrkeløfter: Hvorfor skal man miste de egenskapene som man ikke trener på et gitt tidspunkt i et styrkeløftprogram? Jeg kjørte lineær periodisering tidlig på nittitallet, og merket hvordan jeg måtte gå kraftig ned på vektene etter en fullført syklus, og nærmest begynne på nytt igjen. Lineær periodisering var et Sisyfosarbeid som gikk ut over motivasjonen.
Alternativet til Louie Simmons og Dave Tate var å forsøke å trene opp alle de følgende egenskapene:
* Toppstyrke
* Styrke på repetisjoner
* Arbeidskapasitet
* Eksplosivitet
* Løfteteknikk
i løpet av hver uke, og hele tiden forsøke å holde på de framgangene som man får. Grunnoppsettet for en treningsuke i dette systemet, som er oppkalt etter Simmons' gym Westside Barbell, er som følger:
Mandag: ME Marksløft/knebøy, RE nedre rygg, hofter, lår, midje
Tirsdag: ME Benkpress, RE øvre rygg, bryst, armer, skuldre
Onsdag: Fri eller trening for arbeidskapasitet (F.eks. slededrag)
Torsdag: DE Knebøy/markløft, RE nedre rygg, hofter, lår, midje
Fredag: DE Benkpress, RE øvre rygg, bryst, armer, skuldre
Lørdag: Fri eller trening for arbeidskapasitet
Søndag: Fri eller trening for arbeidskapasitet
Forkortelser:
ME = Maximum effort. En øvelse som er svært lik en av de tre styrkeløftøvelsene, kjøres som en smal og bratt pyramide opp til maksimal innsats på et treer, en toer eller en ener.
DE = Dynamic effort. 8 til 12 toere eller treere kjøres i knebøy, benkpress eller markløft, med ett minutts pause mellom starten på hver serie. Belastningen skal være ca. 45% til 65% av maks på en singel. Ofte brukes strikker eller kjettinger.
RE = Repetition effort. Dette er kort sagt trening som likner på kroppsbygging. Svake punkter skal prioriteres.
Dette virket både logisk og spennende. Dette ville jeg prøve! Etter noen måneder med byggetrening startet jeg med dette opplegget i februar 2007.