Det er ingen hemmelighet at BJJ og andre kampsporter so dreier seg om grappling i virkeligheten er bedre og funker bedre i realistiske sitvasjoner, enn alle andre KS'er som dreier seg om striking.
NÅR det ender opp på bakken, så er det slutt.
folk som ikkje skjønner dette, bør prøve og tenke litt realistisk.
Jeg driver selv med BJJ, og er fullstendig uenig. Å ta en slåsskamp ned på bakken i det virkelige liv, er
veldig risikofylt.
1) Bakken er hard, ikke nødvendigvis jevn, og kanskje finnes det glasskår/skarpe steiner der. Det er lite gunstig å knuse sin egen kneskål i en litt ivrig nedtakning, eller å rulle over en knust ølflaske og punktere diverse organer/arterier.
2) Motstanderen kan ubemerket fiske frem et våpen under basketaket, f. eks. en kniv, i hvilket tilfelle du er så godt som død hvis du ikke har griseflaks (klarer å isolere knivarmen brennkvikt før han får stukket noen av de fortreffelige anatomiske målene han har innen få centimeters rekkevidde) eller klarer å se kniven i tide, reise deg opp og skape avstand (hvilket også innebærer griseflaks).
3) Med mindre en befinner seg ute på vidda, er det umulig å vite på forhånd hvor mange motstandere en står overfor. De fleste voldsepisoder skjer på byen, hvor utenforstående - venner av de involverte så vel som fandenivoldske forbipasserende - historisk sett har vist seg svært tilbøyelige til å 'hjelpe til'.
Det blir dessuten for dumt å lire av seg at man i tilfelle våpen eller flere motstandere er 'fucked' uansett. Er det lett å forsvare seg mot kniv eller flere motstandere stående? På ingen måte. Har man likevel en atskillig bedre sjanse stående, hvor man har avstand, oversikt og mobilitet, enn liggende på bakken? Utvilsomt.
Grappling er veldig fint å kunne i selvforsvarsøyemed, da en i visse selvforsvarssituasjoner kan havne på bakken, og da trenger å vite hvordan å forsvare seg der. Grappling er også svært kjekt å kunne for dem av oss som jobber i sikkerhetsyrker hvor skånsom, men samtidig effektiv pasifisering fra tid til annen kan bli nødvendig. I ubevæpnet kamp, én mot én, er grappling klart en overlegen kampform mot individer som ikke behersker det like godt. Likevel er det for meg innlysende at om en i det virkelige liv, under høyst uforutsigbare og volatile forhold, har ferdigheter til å avslutte en slåsskamp stående, er det intet annet enn sjansespill å insistere på å avslutte den på bakken.