Men det er da vel ikke så rart at treningssenter gjør dette, det handler da om penger. SATS driver ikke treningssenter for å tjene folkets helse, de gjør det for å tjene penger!
En annen ting er at ved å bruke nisjegym så får man det man betaler for, trene hardt og gjøre stort sett hva man vil med tanke på støy magnesium etc. I tillegg slipper man å betale for saltimer som step og spinning etc, dette er jo innbakt i prisen til større senter med bredt utvalg.
Slutt å syt og finn det senteret som passer DEG eller gjør som Stallion og tren hjemme.
Selv har jeg ett lite senter på ett lite sted, der må jeg prøve å tilfredstille alle noe som jeg mener vi har lykkes med ganske så bra etter oppussingen i sommer. Stor vektavdeling, magnesium og hantler med litt tyngde på i tillegg til salaktiviteter, møller, elipse og apparater... Det funker det også om man vil.
Det er som sagt ikke noe angrep på en næringsaktørs suverene rett til å selv bestemme hvilken profil bedriften hans skal ha og hvilket kundesegment en ønsker å ha hovedfokus på. Men for meg blir det mest riktig å da være åpen om dette og ikke (mis)bruke antidopingflagget som et påskudd for å skulle utstyre gymmet sitt på en bestemt måte / alternativt fjerne "uønsket" utstyr. Det ER mulig å benke 200 kilo og kjøre skulderpress med 50-60 kilos hantler rent. Om en mener disse folkene "skremmer" kundene, så kan en selvsagt mene det, men ikke under påskudd av å bedrive antidopingarbeid.
Dessuten ... alle "nisjegymmene" det refereres til eksisterer da ikke. Norge er et lite land hvor det ikke er et marked for et gym på hvert gatehjørne og hvor de fleste urbane mennesker i leiligheter ikke har plass å avse til noe privat treningsrom. Garasjen er forbeholdt bilen, så da er en jo i så fall på jakt etter et gym hvor en betaler for å bruke utstyr som av ulike årsaker er upraktisk å besitte privat. Jeg vil ikke si en her kan velge og vrake.
Dessuten #2: Jeg har trent på en mengde helsestudio/gym opp gjennom årene og stikk i strid med hva en kanskje skulle tro (populær oppfatning) så er de gymmene hvor det har vært en fin blanding mellom mosjonister, husmødre, skoleungdom og studenter, seriøse idrettsutøvere (herunder også kroppsbyggere), eldre osv ... de stedene som har hatt det desidert beste miljøet. En innser fort at vi alle har noe å lære av hverandre. Et heterogent treningsmiljø fører flere positive sider ved seg enn negative, noe som vil bidra positivt til bunnlinjen for dem som tør å gå den veien da.