Adrenalin

[Val]

Hadde en spesiell opplevelse her om dagen.
Skulle kjøre press (militærpress/ståpress) 5x5 på 80kg. Dette er ganske tungt for meg og jeg var usikker på om jeg greide å fullføre. Når jeg løfter tungt så psyker jeg meg alltid kraftig opp. Etter 3 sett var jeg ganske sliten, men fikk den så vidt opp. Da kom det en kar og skulle prøve å ta 6 rep på 80kg. Han greide bare 5, men konkurransse instinktet våknet i meg og jeg tenkte at jeg skulle prøve å ta 6 jeg også.
Det som skjer er at jeg greier å psyke meg så kraftig opp at jeg rett å slett blir helt rusa av adrenalin! Jeg driver ikke å hyler og skriker, men blir konsenterer meg kraftig om at denne vekta skal jeg greie. 5 rep er som ingen ting og jeg tar 2 til og det er ingen ting! De som ser på ser veldig tydelig at det går mye lettere! Mens jeg løfter føler jeg virkelig at "adrenalinet bruser i kroppen". Hodet er helt klart og jeg tenker at dette var jo lett. Jeg fikk litt balanseproblemer, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg garantert greid enda fler. Men kroppen rista en del.
Følelsen av å stå der å løfte var veldig spesiell. Jeg kan ikke forklare det på annet hvis en at det var adrenalinet i kroppen som gjorde det. Jeg ble mye sterkere og det var lett for alle å se som var der.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Jeg tenker ikke på "vanlig" psyking men den virkelige opplevelsen av at man blir sterkere.

 

[095378]

Samma skjer med meg når jeg ikke får stanga opp/stanga glipper i militærpress på 80 kg pluss. Blir forbanna og klarer det likevel, trøkker ut en femmer på trass!

[AjaxX]

Som jeg sier og som jeg alltid har sakt: It's all in your mind!

[P@L]

Jeg tror at mange er alt for dårlig til å utnytte akkurat denne "funksjonen" på trening. Det er jo i hovedsak ikke mengden trening som gir deg optimal framgang, men kvaliteten på den treninga du gjør. Det å ha noen treningskamerater som er omtrent på samme styrke-nivå eller litt bedre enn en selv, vil være en kjempefordel med tanke på konkurranse-adrenalin, og stadig presse seg til nye høyder.

Mine treninger er enorme i forskjell fra de gangene jeg trener alene eller sammen med andre.

Det skal også sies at jeg tror slik stadig "pushing" over tid er svært hardt for kroppen, og at det kan lønne seg å oftere slenge inn ei hvile-uke.

[Val]

Du kjenner meg P@L!

Jeg er flink til å presse meg og hente litt ekstra ved å "hisse" meg opp. Det som var anderledes denne gangen var føelsen jeg hadde denne gangen, jeg følte meg rusa, og at det var så stor forskjell. Det var ikke bare litt lettere det var MYE lettere.

 

[s0pr0]

Jeg tror at mange er alt for dårlig til å utnytte akkurat denne "funksjonen" på trening. Det er jo i hovedsak ikke mengden trening som gir deg optimal framgang, men kvaliteten på den treninga du gjør. Det å ha noen treningskamerater som er omtrent på samme styrke-nivå eller litt bedre enn en selv, vil være en kjempefordel med tanke på konkurranse-adrenalin, og stadig presse seg til nye høyder.

Mine treninger er enorme i forskjell fra de gangene jeg trener alene eller sammen med andre.

Det skal også sies at jeg tror slik stadig "pushing" over tid er svært hardt for kroppen, og at det kan lønne seg å oftere slenge inn ei hvile-uke.

Leste noe  som frarådet oppsyking mtp styrkeøkning. Årsaken var at det gjerne er selve oppsykingen som fører til overtrening/fatigue og dermed begrenser hyppighet:

intensity one thing i have noticed over the years is that some lifters need much more emotional arousal to lift top weights than others. i have also noticed that it is the emotional arousal itself, not the lifts, that brings on fatigue, and possibly overtraining. consider this. in lifters who can lift 95-100% weights without getting "psyched up", there is usually the ability to lift these top weights very often, sometimes daily, without undue fatigue. however, with lifters who need considerable emotional arousal to lift these weights, they CANNOT be lifted often, certainly not more than once a week. this obviously leads one to the conclusion that the emotional arousal itself, not the weights lifted, is the mechanism leading to fatigue. before anyone flys off the handle, ill admit that one can overtrain without getting psyched up if they try, and the physical stress of lifting obviously plays a part, i am only saying that the EMOTIONAL arousal plays a bigger part than most would consider. now, i consider it a truism that it is not sensible to let your ability to lift with or without emotional arousal determine your lifting frequency or volume. in other words, psyching yourself out of your mind every time you squat to get your best possible poundage, then simply accepting the fact that you can only squat once every 10 days is not sensible. personally, i limit pssyching up in training. true, i support a businesslike atmosphere, and yell and scream at liftes daily. but i DO NOT let lifters pace for 3 minutes working themselves into a frenzy before a lift. just go up to the bar and lift it is in my opinion the best training strategy. what does this have to do with all of you? well i know that some of you feel unable to train very often. i know that "overtraining", loss of motivation, etc, are subjects discussed somewhat regularly on this board and by lifters everywhere. my suggestion if you have experienced this or are experiencing it, is to not only look at your workouts, but look at your attitudes and arousal during your workouts. try to do 2 or 3 weeks of training where you DO NOT psych yourself up prior to sets. you may find several things. you might find that you just plain feel better out of the gym, not so "drained" and tired as usuall. you might find that you are able to handle more training volume. and finally, you will almost surely find that in time you will increase your ability to lift heavy weithts without psyching yourself up, it is in fact a learned ability. and when this happens, youll find you have the best of both worlds, youll be lifting as heavy as possible, without draining yourself emoutionally.

Som med alt er det både fordeler og ulemper.
Vet ikke hvor riktig dette faktisk er, men har forsøkt selv en stund, og mener at det definitivt har noe for seg.

[Proffen]

Dette hørtes litt kjent ut. Når jeg er på havet (fisker) og tar fisken ut av garnet, sitter den noen ganger som bare f.. Da blir man skikkelig forbanna og river alt man har, da kommer den som oftest Kanskje ikke med trening å gjøre, men blir jo samme prinsippet.

[Nomadic]

Det å ha noen treningskamerater som er omtrent på samme styrke-nivå eller litt bedre enn en selv, vil være en kjempefordel med tanke på konkurranse-adrenalin, og stadig presse seg til nye høyder.

Ingenting som måler seg med konkurranse adrenalitet.. Det er fra en annen verden for min del. Det å konkurrere med personer på samme nivå synes jeg egentlig kan virke demotiverende, da jeg tror at jeg ikke pusher meg selv like mye. Jeg er kanskje urealistisk, men tror uansett på det å gjøre det vanskelig for seg selv. Ved tøffere motstand gir du mere og du får mere tilbake er min teori.
Tidligere i sommer mistet jeg all form for motivasjon for treningen og det adrenalitet jeg tidligere følte på ble borte. Idiotisk nokk valgte jeg å trekke meg tilbake å slutte å trene. Dette betaler jeg prisen for nå..  : Det som en gang var som luft, føles nå som bly.. Men jeg fortviler ikke. Motivasjonen er tilbake og jeg har mer enn nokk å strebe etter! Og konkurranse innstinket er der som aldri før
Tar konkurrenten 1 rep, tar du 3.. Tar konkurrenten 3 rep, tar du 6.. Det er slik du pusher deg selv og det er slik adrenalinet bringer deg til mot høyder.

[Val]

Jeg syns artikkelen setter det litt på hodet. Ved å bli "psyket" eller hva man skal kalle det, så greier man mer enn man vanligvis ville ha gjort. Man setter igang fysiske reaksjoner i kroppen søm gjør at man yter mer. At det kanskje ikke er bra kan så være, men ikke værre enn mye annet man må utsette kroppen for å bli god, for ikke å snakke om man ønsker å bli best. Toppidrett er ikke sundt.

 

[Major Eirik Von Thunder]

Det er jo veldig mye man kan gjøre for å klare å løfte litt mer enn man vanligvis ville gjort; adrenalin, jukse litt på teknikken, få hjelp på siste repsene etc..

Men alle som driver med styrkeløft vet jo at "less is more". Man skal jo trene på overskudd og kroppen skal klare å restituere til neste økt. Så å psyke seg opp for så å ta flere reps enn man ville gjort uten å psyke seg opp virker jo som fasiten på overtrening.

Det er iallefall mitt inntrykk.