Hvor stor tilgang man hadde på mat i tidligere tider er heller ikke noe man kan gi noe entydig svar på tror jeg. Sult var nok en del av tilværelsen til noen folkegrupper, men kanskje ikke alle? Det er jo fortsatt folkegrupper i verden som lever mer eller mindre i pakt med naturen. Hvis disse stadig hadde vært truet av sult og nedgangstider, ville det vært et paradoks om de ikke konverterte til den vestlige livsstilen, der vi har sikker tilgang på mat. Jeg tror altså at tilgangen på mat for mange var tilstrekkelig store deler av året. I alle fall hvis man tok seg bryet med å skaffe den. Maten var imidlertid ubehandlet sammenliknet med nåtidens "industrimat".
Uansett om tilgangen på mat er det essensielle eller ikke, så mener jeg at hovedproblemet til moderne livsstilssykdommer ikke ligger i overspising. Årsaken ligger snarere i feil mat - raffinert industrimat som folk blir avhengige av. Først da kan vi snakke om en overspising. Men om folk spiser rikig mat i ubehandlet form blir overspising ikke noe tema etter min mening. Ingen orker å hive innpå med mer mat etter et sammensatt måltid med mye fett og proteiner som bidrar til metthet. Er man i "sukker-modus" derimot, finnes det knapt begrensninger på hvor mye man klarer å stappe i seg.
Dette ser vi fungerer når folk går over til et kosthold med mye fett og lite karbohydrater. Man mister rett og slett lysten på sukker, selv om butikkene svømmer over av det. Likevel - den medfødte hangen til sukker vil ligge der til en viss grad - men det er helt uproblematisk å knytte sukkerinntaket til utskeielser og ikke til hverdagskosten. Mange som lever mer eller mindre ketogent kan faktisk få stort ubehag ved å pøse på med sukker og annen stivelsesrik og høyglykemisk mat. På den måten får man dårlige assosiasjoner knyttet til sukker, og det blir enda lettere å kutte ut.
Den som ikke tror det er mulig å kvitte seg med karbo-suget har definitivt noe uprøvd.
For det første; dette er et innlegg som i all hovedsak baserer seg på tro, og det blir igjen litt snålt når du bemerker potensielle metodefeil i forskningen og velger derfor å ikke tro på den. For meg virker det derfor som om du selv velger hva du skal tro på. Det er fint med kildekritikk, men bør ikke den komme etter at kildene er gjennomgått? Når du i tillegg kommer med klare faktafeil så øker ikke troverdigheten.
Noe annet jeg stusser på er at du omtaler menneskets naturlig trang til karbohydrater men påpeker samtidig at karbohydrater i seg selv er "farlig", da spesiellt i industrielle utgaver. Hva som er farlig eller ikke er jo en diskusjon i seg selv, men at du velger å se bort i fra at mengden er ubetydelig - den må du gjerne forklare litt dypere. Menneskets naturlige trang til rask energi er jo nettopp naturlig og en potensiell konsekvens av årstidsbetinget tilgang til mat, og karbohydrater spesiellt. Det er vel en grunn til at vi har utviklet denne tranger gjennom tidens løp, og som du har bemerket tidligere - denne tranger er jo ikke utviklet over de siste 100-årene akkurat.
Men om folk spiser rikig mat i ubehandlet form blir overspising ikke noe tema etter min mening. Ingen orker å hive innpå med mer mat etter et sammensatt måltid med mye fett og proteiner som bidrar til metthet.
Som jeg har nevnt tidligere, dette medfører overhodet ikke riktighet på generellt grunnlag. Det kan nok være slik at "overspisere" spiser mindre på en slik diett, men de vil fremdeles overspise. Jeg har tidligere nevnt meg selv som eksempel på at å legge på seg på kjøtt og fett ikke er vanskelig, og jeg kan ikke se for meg at jeg er noe særtilfelle i en sånn sammenheng.
