En person er absolutt en kilde. En forsker er en person, og en person er derfor en kilde. Ergo, vi lytter alltid til mennsker her, fordi det er de som står bak forskningen og utarbeidelsen av forskningsmaterialet på sin subjektive måte. Jeg har selv brukt de forskerne jeg har nevnt som kilde. Om disse er troverdige eller ikke, er ikke alltid godt å si. Jeg har alltid en innebygd skepsis mot forskere og forskning, men i de tilfellene man ser at forskning på helse og mat underbygger en hel masse erfaringer, så blir de troverdige. I dette tilfellet velger jeg å lytte til denne forskningen ganske enkelt fordi den henger på greip med tingenes tilstand.
Forskning handler om å analysere observasjoner for deretter å lage vettuge konklusjoner. At forskning utelukkende må komme fra folk i hvit frakk på et universitet eller annen utdannings- eller forskingsinstitusjon blir en unyansert måte å se det på. Empirisk forskning handler om å få teoriene ut i praksis. I kostholdsdebatten er dette en avgjørende faktor, samme hva man fant under lupen. (Noen forskere synes imidlertid det er mer vettugt å forske på rotter, enn på mennesker) Når terapeuter erfarer gjennom årevis at klienter blir bedre av å kutte ut melk og hvete, ja så er dette egentlig forskning i aller høyeste grad. Man kommer på denne måten fram til de ønskede konklusjonene, selv om ikke den empiriske forskningen i seg selv kommer med de detaljerte årsakene.
Folk må gjerne bruke forskning og kilder (dvs. andre mennekser) som grunnlag for å uttrykke seg. Men det kan - jeg understreker kan - bære galt av sted på sikt.
Ligger det sunne bondevettet i bånn, kommer man jammen langt med bare det.
1. En person kan være en kilde, hvis han har skrevet noe. Å bruke f.eks. muntlige anekdoter som kilder for hypoteser holder ikke i det hele tatt.
2. Jeg tror ikke du er skeptisk. Jeg tror du lider av confirmation bias-sykdommen, nemlig at du søker informasjon som støtter opp under dine egne meninger i stedet for å prøve å finne informasjon som kan motsi dem.
3. Nei. Forskning handler om å fremsette hypoteser om forhold mellom to variabler, for så å prøve å bryte ned denne hypotesen. Består hypotesen denne nedbrytingen, kan man si at hypotesen om forholdet mellom variablene er valid. At noen terapeuter (f.eks homepater) opplever gang på gang at tullballmedisinene deres virker har ingenting med forskning å gjøre. Så lenge hypotesene deres ikke motstår klinisk tesing er de verdiløse.
4. God forskning blir gjort i laboratorier. Ikke hos homepater, krystallhealere, feng shui entusiaster, men i laben.
5. Anekdotisk kunnskap holder ikke mål i en vitenskapelig sammenheng.
6. Sunt bondevett kan nok være greitt det, men det kan like gjerne slå helt feil ut. Jfr Kahneman og Tverskys forskning på Heuristikker.
Jeg skjønner at du er skeptisk til vitenskap, da du ikke skjønner særlig mye av det.
Burrhus
