Det er ingen ateister eller "vantro" (hva faen?) her inne som "skylder på gud" da vi/de, som du påpeker, ikke tror på gud. Det er nok heller de kristne som fraskriver sin tro og sin gud alt ansvar og skylder på menneskene for de dårlige kår i verden.
Fattige i Afrika fortjener sikkert sitt liv i nød og folk drept under terrorregimer (vanligvis med en leder som svarer til en eller annen gud) må tåle såpass hvis de er oppsetsige mot den magiske, usynlige mann som nekter å vise seg for menneskeheten (innskrenket makt når kun 8-10% av verdens befolkning oppriktig tror på deg, forresten).
Hvis vi forestiller oss at Gud ikke finnes. Hva står vi igjen med da? Jo, mennesket. Hvem er skyld i all nød og elendighet? Jo, mennesket. Selv om Gud finnes eller ikke så er det mennesket som er skyld i verdens nød og elendighet, kun fordi de som har mye vil ha mer osv. Egoisme! Dette er årsaken til at verden er slik som den er.
Jeg syns det er veldig rart når horvevis av mennesker kommer til tro på Jesus, hvis det i utgangspunktet kun er bullshit, og ikke har noen kraft. Lurer på hva som får en fundamentalist innen Islam til å vende om til Jesus, hvis ikke kraft i Ordet.
Det som provoserer mange er jo denne fastlåste argumenteringen der en ting er alfa og omega i en vending for deretter å bety ingenting som helst i neste sekund (gud vet hva du velger men du har fri vilje, dette er basiske motsetninger som ikke går sammen både teknisk og filosofisk, gud har kanskje hoppet av sin ex.phil for tidlig).
Det må jo være vår feil at gud skapte oss også da? Hvorfor vil ikke en skaper ta ansvar for hva hans skapelser foretar seg?
"Straffene" hans er jo tydelig ganske ineffektive da flere snur ryggen til enn for 100 år siden, kanskje han kan plukke opp noen tips fra kriminalomsorgen?
Selvfølgelig er ikke dette teknisk mulig, men vi snakker jo om en allmektig Gud, hvor ingen menneskelige grenser finnes. Dette er kanskje litt vanskelig å sette seg inn i? Du mener at vi må skylde på vår Gud, og la Han ta ansvaret for mennesket ugjerninger iom. at vi har fått den frie vilje ifra Gud, istede for å ta skylden inn over oss selv som utførte gjerningene? Dette er intet annet enn urimlelig i mine øyne.
Det påpekes også at mennesket er perfekt og naturen likeså selv om det biologisk ligger naturlig for organismer og nedkjempe hverandre. Ja, verden er en svær slagmark, til tross for dette vil bibelen fortelle oss at krig og vold og sånt ikke er bra, med mindre det blir utøvd i guds navn må vite. Pattedyr er morderiske og dreper for å overleve, noe som gjelder også oss mennesker (om noen prøver å skyte meg skyter jeg først om jeg kan, for å overleve).
Disse instinktene som trigges er like naturlig som den moralske fiberen i mennesker så jeg finner det latterlig at dere kristne ilegger herren all ære for å ha tildelt oss moral men samtidig mener at de primale insteinkter vi har er resultat av djevelens verk (gud vekker jo også selv disse instinktene når han ber noen drepe noen eller krige for seg, han deltar sågar i slag til tider om vi skal tolke bibelen rett).
Hvem bestemmer denne distinksjonen rundt hvorvidt instinkter og tanker og følelser er fra gud eller satan? Kanskje din/deres fromme og naive lykke er satans verk og ikke guds?
Hvem vet? Dere forstår jo ikke guds natur men kan inngående identifisere faenskap og salighet uten problemer ved syn, berøring eller til og utifra artikler som blir lest?
Si meg. Hvor fortteller bibelen at krig og vold er bra, såfremt den blir utført i Guds navn? Er ikke akkurat bibelsk å ikke vende det andre kinnet til, altså å hevne seg. Jeg ser ikke helt hvor du vil med dette. Alt som ikke tjener til Guds vilje er jo enten a) noe som tjener til eget beste b) noe som sårer andre, som i og for seg ender opp med å tjene til eget beste. Dette er ikke Guds vilje. I bibelen er det nedskrevet en rekke slag der Gud lot sin vrede ramme det ugudelige, og de som var en trussel imot Guds utvalgte folk, da disse også var ugudelige. Ja, Gud er både ondskap og evig godhet på en gang. Gud kan oppfattes som en streng dommer som kun er ute etter å dømme og straffe mennesker, og Gud kan oppfattes som en kjærlig Far, hyrde som sine lam for de som tar sin tilflukt til Han.
Og følge en leder hvis natur og metode er ukjent er helt komplett umulig og hele konseptet faller på sin egen urimelighet. "Man trenger ikke forstå for å lyde." er det noe som heter, slik som når mor og far bare sier "Fordi det er sånn."
Er dette solid retorikk å bortlære til våre barn?
Jeg vet ikke hva som er mest tragikomisk, deres evne til å ikke innse enorme filosofiske, moralske, etiske og ikke minst logiske avvik eller deres hang til å gruppere ikke kristne som "evolusjonister" eller "Darwinister" eller "vantro" som om vi var en gjetet, homogen (ikke ble redd, det har intet med homoer å gjøre) gruppe som automatisk mener det samme og tenker det samme.
Utenfor flokken ligger mangfoldet men mennesker er svake som individer, derfor oppstår kongregering av folk som har tilnærmet lik filosofi (eller mangel derav) og livssyn.
Trygghet søkes i fellesskap, men la meg si dette; jeg er ikke trygg, ikke så lenge folk som styres som en dukke av Den Magiske Mann har kontroll over folks sinn, atomvåpen og all verdens rikdom.
Igjen. Man må selv stå til ansvar for sine gjerninger. Her sniker "retorikken" seg fram igjen.