Jeg synes dette var en gjennomført og omfattende artikkel som fortjener honnør. Men kunne den vært noe kortere?
Fagerli tar opp noe jeg mener er viktig her, nemlig å spise på følelse. Selv om han lager en skala for sult (noe jeg synes virker unødvendig), så er han inne på et viktig prinsipp - nemlig å spise når man er sulten og ikke gjøre det så mye vanskeligere enn det. Mange propper i seg mat ukritisk hver 2-3 time i tro på at det er det beste, noe Fagerli tar et oppgjør med her. Det er bra.
Videre anbefales det å holde seg unna hvete og kornprodukter, samt redusere inntaket av poteter og ris. Dette er en dristig påstand i møte med offentlig ernærings-ekspertise, men igjen et veldig viktig poeng. Jeg synes imidlertid det var dumt forfatteren ikke brukte mer tid på å utdype nettopp dette. Hvis jeg kjenner treningsforums lesere rett, så vil kontroversielle uttalelser som dette normalt kreve referanser/forskning - men det er ikke umulig at trynefaktoren til Børge redder han fra kritikk her
Jeg synes på min side folk som Børge Fagerli og andre som jobber med kost og trening til daglig er en kilde i seg selv, og ser ikke poenget med eksterne kilder knyttet til alle mulige påstander.
Videre blir det anbefalt en del karbohydrater for den som vil bygge, mens man erstatter mye av dette med fett for den som vil ned i vekt. Igjen treffer Fagerli et essensielt punkt i deffe-spørsmålet. Minimalt med fett kombinert med mye karbohydrater har aldri vært den beste eller sunneste måten å deffe på.
Til tross for mye bra synes jeg det generelle fett-inntaket anbefales noe lavt, i tillegg til at det fokuseres vel mye på frukt. Det er vel og bra at grønnsaker kan fråtses i, men jeg ser ikke poenget med å inkludere frukt i alle måltider. (Mat før trening er én ting, mat etter trening noe annet)
Selv om mange ulike frukttyper ikke inneholder all verdens av fruktsukker, så er innholdet av syre høyt. Frukt er fra naturens side høyst sesongbetont, og med dårlig holdbarhet. Å bruke frukt som basis i kosten er hverken naturlig eller optimalt etter min mening. Ser gjerne fram til en ytdypelse her.
Det jeg reagerer mest negativt på i artikkelen er kildene til fett. Her nevnes kun vegetabilske kilder, foruten marine kilder i tilskuddsform. Har Fagerli tatt høyde for at plantefett ikke er balansert i forhold til omega 3/omega 6 (for mye av sistnevnte), noe som kan skape betennelsesreaksjoner i kroppen? Animalske fettkilder fra ville dyr og til dels økologiske husdyr har på sin side en optimal fettsyresammensetning, inkludert smør. Kvaliteten på oljene er det heller ikke nevnt noe om i forhold til kaldpressing, raffinnering mm, noe som etter mitt syn er avgjørende.
Hører gjerne fra forfatteren hvorfor animalsk fett ikke er nevnt og trukket fram som noe positivt. Men igjen; mange bra veiledninger som jeg tror mange kan dra nytte av
Mvh PT Andreas
