Her har vi en ny studie som viser sammenhengen mellom sukkerholdig drikke og økt fare for hjerte og karsykdommer. Med en drikk om dagen økte risikoen ned 23%, mens to eller mer ga hele 35 % økt risiko. Og etter å ha tatt hensyn til vekt, kaloriinntak og diabetes var det alikevel en betydelig større risiko for å utvikle hjerte og kar sykdommer.
Mange prater fortsatt om hvor farlig fett er, men dette viser kanskje hvem hovedsynderen er, nemlig raffinert sukker. Ikke så rart egentlig...det finnes vel knapt noe i sin naturlige form som gir den effekt som sukker har på blodsukker og insulinnivåer med dets negative virkninger. Dette i tilegg til at raffinert sukker også er meget syredannende vil trolig være hovedårsakene til at det øker risikoen for hjerte og kar sykdommer så kraftig. Flere studier viser jo også at det er sukker som har mest negativ virkning på kolesterolnivåer og triglyserider i dietten vår. Over 30% av oss er insulinresistente..noe som betyr at vi tåler raske karbohydrater dårlig og ved å fortsette med dette i kosten vil veldig mange få lidelser som høyt blodtrykk etc. Å da fjerne de raske karbohydratene ( spes brus o.l ) vil for de aller fleste raskt bedre symptomene. Undertegnede som i lengre tid har hatt høyt blodtrykk og gått på medisiner klarte på bare to uker med en lavkarb kost å få perfekt blodtrykk uten å lenger bruke medisiner
Studien Tittel
Sweetened beverage consumption and risk of coronary heart disease in women. Sweetened Drikke forbruk og risikoen for coronary heart sykdom hos kvinner.
Study Abstract: Study Abstract:
Background: Previous studies have linked full-calorie sugar-sweetened beverages (SSBs) with greater weight gain and an increased risk of type 2 diabetes. Bakgrunn: Tidligere studier har knyttet full calorie sukker-sweetened drikkevarer (SSBs) med større vektøkning og økt risiko for type 2 diabetes.
Objective: We prospectively examined the association between consumption of SSBs and the risk of coronary heart disease (CHD) in women. Målsetting: Vi prospectively undersøkte tilknytning mellom forbruk av SSBs og risikoen for coronary hjertesykdommer (CHD) i kvinner.
Design: Women (n = 88,520) from the Nurses’ Health Study aged 34–59 y, without previously diagnosed coronary heart disease (CHD), stroke, or diabetes in 1980, were followed from 1980 to 2004. Design: Kvinner (n = 88520) fra Sykepleiere 'Health Study i alderen 34-59 y, uten tidligere diagnostisert coronary hjertesykdommer (CHD), hjerneslag eller diabetes i 1980, ble fulgt fra 1980 til 2004. Consumption of SSBs was derived from 7 repeated food-frequency questionnaires administered between 1980 and 2002. Forbruket av SSBs ble avledet fra 7 gjentatte mat-frekvens spørreskjemaer administeres mellom 1980 og 2002. Relative risks (RRs) for CHD were calculated by using Cox proportional hazards models and adjusted for known cardiovascular disease risk factors. Relativ risiko (RRS) for CHD ble beregnet ved hjelp av Cox proporsjonal farer modeller og justert for kjente cardiovascular disease risikofaktorer.
Results: During 24 y of follow-up, we ascertained 3105 incident cases of CHD (nonfatal myocardial infarction and fatal CHD). Resultater: I løpet av 24 y oppfølging vi ascertained 3105 hendelsen tilfeller av CHD (nonfatal myocardial infarction og fatal CHD). After standard and dietary risk factors were adjusted for, the RRs (and 95% CIs) of CHD according to categories of cumulative average of SSB consumption (<1/mo, 1–4/mo, 2–6/wk, 1/d, and 2 servings/d) were 1.0, 0.96 (0.87, 1.06), 1.04 (0.95, 1.14), 1.23 (1.06, 1.43), and 1.35 (1.07, 1.69) (P for trend < 0.001). Etter standard og kosttilskudd risikofaktorer ble justert for den RRS (og 95% CIS) av CHD henhold til kategorier av kumulativ gjennomsnittlig SSB forbruk (<1/mo, 1-4/mo, 2-6/wk 1 / d og 2 servings / d) var 1,0, 0,96 (0,87, 1,06), 1,04 (0,95, 1,14), 1,23 (1,06, 1,43) og 1,35 (1,07, 1,69) (P for trend <0,001). Additional adjustment for body mass index, energy intake, and incident diabetes attenuated the associations, but they remained significant. Ytterligere justering for body mass index, energi-inntaket, og hendelsen diabetes dempes den foreninger, men de holdt seg betydelig. Artificially sweetened beverages were not associated with CHD. Kunstig sweetened drikker ikke var assosiert med CHD.
Conclusion: Regular consumption of SSBs is associated with a higher risk of CHD in women, even after other unhealthful lifestyle or dietary factors are accounted for. Konklusjon: Regelmessig inntak av SSBs er forbundet med en høyere risiko for CHD i kvinner, selv etter andre unhealthful livsstil eller kosttilskudd faktorene utgjorde.
--------------------------------------------------------------------------------
