Jeg har stor sans for Bull-Hansen som styrkeløfter og ikke minst som forfatter. Jeg skrev i sin tid særoppgave om bøkene hans, og han er utvilsomt en oppegående mann generelt sett.
I denne diskusjonen mener jeg imidlertid at han klart har sporet av.
For det første er det ikke kriminelt å bruke doping, da det ikke eksisterer noe lovforbud mot doping. Dersom det ikke eksisterer et forbud i strongman mot doping er det heller ikke juks (per definisjon) å dope seg i strongmankonkurranser.
Det er allikevel svært trist å se utøvere som Jesse Marunde dø av hjerteinfarkt i en alder av 27, og andre som ender opp med organsvikt flere tiår før pensjonsalder. Dette er et helsemessig problemstilling, og ikke en etisk/juridisk problemstilling.
Nå er det for så vidt ikke helt uproblematisk for helsa å bedrive en idrett (styrkeløft) der kondisjon er nærmest fraværende blant mange utøvere, og hvor alle over 185cm må tvangsspise seg opp til en kroppsvekt på 140kg+ for å stille i supertungvektsklassen der kun fantasien setter begrensninger for hvor høy BMI man må/bør ha for å hevde seg, men det er en annen debatt.
Selv syntes jeg styrkeløft ble litt for ensidig for min del, da det kun er 1RM maks, og kun tre øvelser som gjelder. Videre ble jeg møkk lei bruken av drakter. Jeg har derfor valgte å stille i (foreløpig) ett strongmanstevne, men håper å kunne slenge meg på som listefyll i andre konkurranser senere. Det vil være trist dersom et unisont styrkeløftmiljø, inkludert treningskameratene mine jeg har trent sammen med i åresvis, dermed skulle være pålagt å ta avstand fra meg som idrettsutøver og fryse meg ut fra treningsmiljøet mitt. Det kan virke som om det er dette Bull-Hansen etterlyser, en slags "bred front" mot alle som konkurrerer i strongman.
Dersom man skal gå i "krigen" mot alle idretter der doping er tilstedeværende vil Bull-Hansens korstog lett få absurde proporsjoner. Amerikansk fotball, wrestling, strongman, sykling, vektløfting og friidrett sendes jo på TV (noe som synes å falle Bull-Hansen tungt for brystet) og her er doping mer eller mindre utbredt (ikke minst i Øst-Europa). For ikke å snakke om fitness og kroppsbygging.
Jeg tror det lureste styrkeløftmiljøet kan gjøre er å opprettholde sin profil som et seriøst forbund innen NIF, med utbredt dopingtesting og forholde seg til strongman på samme måte som til wrestling og amerikansk fotball, dvs. med holdningen "hva pokker har dette med oss å gjøre, vi er styrkeløftere ikke strongmen/fribrytere/kroppsbyggere osv." Noe annet vil bli en kamp mot vindmøller. For det første eksisterer det ikke hjemmel i norsk lov for å dopteste folk helt uten videre (man må som styrkeløfter skriver under på en avtale der man aksepterer å la seg teste), videre er det nødvendig med uanmeldte tester året rundt skal testingen ha en effekt. Dette medfører kostnader som arrangørene av Norges Sterkeste Mann (samt arrangørene av andre stevner) ikke har. Videre må man finne noen som kan reise landet rundt for å gjennomføre disse testene til alle døgnets tider. Stiller Bull-Hansen opp på dugnad?
