Hvordan kan du si noe sånt?
i står foran ett spennende stortingsvalg. Alle partier prøver med nebb og klør å få vår oppmerksomhet, de vil jo selvsagt ha vår stemme.
Apropos politikere. Etter en del år i gamet er det mange av disse, tenker da spesielt på de som har vært på storting eller sittet i regjering som skriver sin selvbiografi.
De forteller om sitt liv, sin politiske hverdag. Dette er levende skildringer, nettopp fordi det er levende mennesker det handler om. Vi lesere får innblikk i en hverdag og ett engasjement, som til tider slettes ikke er noen dans på roser.
Jeg har mange ganger lekt med tanken om selv å skrive en bok. Ikke fordi jeg har en eremittliste av jobber, styreverv etc, men fordi jeg har opplevd en del ting i livet, som har gitt meg erfaringer, som andre igjen kan dra nytte av.
Alle mennesker har en historie, alle har en bakgrunn. Det er ikke alt som er blitt utrettet som vi er stolte av, mye skulle vært gjort annerledes.
Men gjort er gjort. Det vi kan gjøre er og trekke erfaringer av det.
Ikke minst kan vi dele noen av de erfaringer med andre, slik at andre kan dra lærdom og ikke handle slik vi handlet.
Vi har ett opphav. Noen har hatt gode familierelasjoner andre ikke. Vi har vær vår historie på godt og vondt.
Du som leser dette er intet unntak. Du har og en bakgrunn, ja ett opphav.
Uansett hvordan ditt liv er pr dato, så er det ditt liv. Vær stolt av den du er!
Det jeg nå skal si høres kanskje klisjé aktivt ut, men det allikevel en realitet.
Du er dyrebar, du er unik. Evner og egenskaper har du. Oppfordringer er. Lev det livet du har fått.
Bakgrunnen for de tankene som til nå er delt kommer fra en dag jeg satt foran min datamaskin.
Ved min side ligger historiens mest omtalte og leste bok, bibelen.
Mens jeg lar øynene dvele ved boken som ligger lukket, dukker det opp ett skriftsted i mine tanker. Skrift ordet er hentet fra Hebreerbrevet kp.1 v.1-3. (Det nye testamentet)
Mange ganger og på mange måter har Gud i fordoms tid talt til fedrene gjennom profetene. Nå i de siste dager har han talt til oss gjennom sønnen.
Gud har og en historie, i sitt slag er den faktisk unik. Spør du meg hvordan det hele har gått til blir jeg svar skyldig.
La meg bare ta med en liten setning, Hør hvor genuint. ”Før verdens grunnvoller ble lagt var jeg til”.
Gud har vært til alltid, han har ingen start og heller ingen slutt.
Rent menneskelig sett er dette umulig. Alle har en start og en slutt. Dette gjelder blant mennesker like mye som det gjelder hos dyr.
Det er her Gud er i en særstilling! Han har ingen start, og heller ingen slutt!
Klart det blir debatt av slikt. Det er og blir jo umulig, helt enig. Men la oss hoppe over debatten og isteden falle til ro eller skal vi kanskje isteden si, godta at slik er det.
Da har vi nemlig kommet ett skritt videre.
La oss gå til teksten jeg startet med. Merk deg ordene, ”mange ganger og på mange måter”.
Jeg er så glad for å si en ting. Gud kan ikke settes i bås. Vi mennesker er flinke til det.
Den kristne menighet er intet unntak. Kristne kan til tider være eksperter på å sette andre troende i bås.
Du må da ikke spille den musikken. Nei takk til drama, det er fra den onde. Du må overhode ikke danse, og vinglasset huff huff. Og hva med teologiske spørsmål. Jo da det kan gå varmt for seg. Ja, for det er jo selvsagt jeg og menighet som tenker rett.
Vi er så flinke til å sette opp regler for hvordan en kristen skal være, og ikke minst hvordan en kristen forkynnelse skal formidles.
Jeg har en mistanke om at det i enkelte kretser rører seg en meget usunn regel.
Desto mer vi kan snakke om synd død og fordervelse, desto mer evangelisk er forkynnelsen!
Så må en selvsagt ha den rette anger, og bøye seg på den rette måten. Anger og bot må være på en viss skala, først da kan det åndelige gjennombruddet skje.
La meg si det høyt og tydelig. Gud tenker ikke slik!
For Gud er vi mennesker av kjøtt og blod. Vi er skapt i hans bilde. Han er stolt av oss. Dette til tross for at vi gang etter gang tramper i salaten. Han greier simpelthen ikke å la være å elske oss.
Ett sted står det. ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss, og sendt sin sønn til soning for våre synder.
Vi får kalles Guds barn ene og alene pga nåde. Denne Nåde er en fantastisk gave.
Så kommer det helt utrolige, og som setter den kristne tro i en særstilling. Ett lite ja til Jesus, så er vi en del av denne nåden. Her får vi være mennesker, med vår glede og sorg.
Tenk deg så fantastisk når ett gospelkor treffer tilhørere med sin gospelglede, eller når konfirmantene spiller ett dramastykke som rører ved foreldre og foresatte.
Ikke sikkert det blir vekkelsesmøte ut av det, men hør!
Det de fremfører treffer noe på dypet som får vokse. Det er jo fantastisk.
Eller bare tenk deg de mange sommerstevner/leirer som arrangerer i vårt land. Alle generasjoner samlet. Du og du, så kjekt.
Tenk også på alle de kristne konsertene rundt om i landet. Kristne band som på sin måte utrykker sin tro gjennom sang og musikk
Så har du den gruppen med mennesker går ut å hygger seg en eller annen gang.
Jeg har truffet på mennesker over ett vinglass som har åpnet seg for meg.
De har våget å si til meg om lengsler, tro, ja, at de ber sin aftenbønn etc.
Jeg kunne kjørt over de med en bulldoser, ja virkelig lest skriften for de.
Vet du hva. Hadde jeg gjort det, da hadde jeg gjort en stor synd. Jeg har gang på gang opplevd hvordan jeg har blitt ledet. Nå skal du si det og det. Nå skal du stoppe.
Hva er hemmeligheten til at jeg for innblikk i deres innerste følelser og smerte?
Jo de treffer en som vil lytte, en som ikke taler over deres hode, men fra hjerte til hjerte.
Og ikke minst. De treffer en person som slettes ikke har noen gloria over hode. Men ett menneske som har smakt hva det vil si å være ett menneske.
Gud elsker disse menneskene like mye som han elsker deg, meg, ja biskoper og generalsekretærer. Gud gjør ikke forskjell på folk.
Kjenner på trang til å si ett par ting til her, og det gjør jeg med bakgrunn i at jeg selv har reist som forkynner, og til tider drevet bulldoser kjøring.
Jeg har alltid vært opptatt av å formidle på en forståelig måte. Hverdags hendelser har i så måte vært en dyrebar skatt.
Men noe som er enda mer dyrebart. Jeg har i etterkant av mine år i misjonen lært masse om den delen i livet som kalles smerte.
Selv om jeg mer en gjerne skulle vært den biten foruten, har den samtidlig åpnet mine øyne.
Smerten har gjort meg i stand til å møte mennesker på en helt annen måte en tidligere.
Vi vinner ingen ved å skyte piler. Vi vinner ved å slå følge 1-2-ja kanskje tre mil.Kort sagt, ved å være medmennesker.
La oss gå tilbake til tekstordet.
Det står at Gud først handlet gjennom profetene.
Hva var deres oppgave? Jo de skulle formidle om det som skulle komme. Oppdraget var og peke på Jesus Kristus.
De, i liket med oss var /er formidlere om Guds kjærlighet.
I Stavanger arrangeres det nå godhets festival. Det hele startet med IMI kirken, nå har flere menigheter slått følge.
Trenger man hjelp til praktiske ting, så stiller kristne opp. Dette er en av mange måter å formidle Guds kjærlighet på.
Gud handlet først gjennom profetene, i dag taler han til oss gjennom Jesus.
Stopp litt her. Hvordan var denne mannen, hvordan møtte han mennesker.
Han kunne være streng, men det var alltid kjærlighet i bunnen. Det var en helt spesiell ting ved ham. Han hadde tid til den enkelte.
Du og jeg som kristne har en oppgave, du tippet rett, peke på denne unike mannen.
Jesus har satt spor etter seg i historien. Hver dag er det nye mennesker som møter han.
Daglig gjør vi nye oppdagelser i møte med historiens Gud.
Min oppfordring til deg er følgende. Lev livet, nyt livet, og ikke minst, takk for det livet du har fått.
Og om du ikke forstår alt ved Gud, så kan jeg trøste deg med en ting. Det gjør ikke jeg heller. Men jeg velger å tro på han allikevel.
Så dvel med den enkle sannhet. At han faktisk lever. Det i seg selv er jo vært en liten trall.
