Syyyyke mennesker...
det jeg mener (og et flertall av hele norges befolkning vil jeg tro) er at de beste skal være på landslaget... de som løfter de tyngste vektene... Det er de man vil ha på ett landslag... ikke en flokk med grinete mennesker...
Flertallet av norges befolkning vil nok ha folk som aldri har brukt doping på landslaget i hvilken som helst idrett det måtte gjelde. Når vi snakker om landslaget i styrkeløft så blir det feil å si at folk vil ha de som løfter de tyngste vektene. Da burde en av tidenes norske strongmanutøvere vært på landslaget i styrkeløft for han tar 400+ både i bøy og mark og med skjorte helt sikkert godt over 300 i benk. Dette ville sikkert flertallet av norges befolkning likt å sett, men det er fordi de hadde trodd at personen var dopingfri. Ettersom styrkeløft har strenge dopingregler så kan vi ikke sende de som løfter de tyngste vektene, isolert sett, vi kan bare sende de som løfter de tyngste vektene ved samtidig å være dopingfrie. Hvis jeg tar feil og Ola Nordmann hadde ønsket å sett de som har løftet mest uansett midler så er det fortsatt ikke riktig at de som løfter mest automatisk er på landslaget. Dette har ikke noe med Roy å gjøre, er bare ment som en kommentar på generelt grunnlag mot at det ikke alltid er de som løfter mest som bør være på landslaget.
Hvorfor skal Roy ekskluderes??? Det er jo ingen som kan bevise en dritt fra hans fortid... det KAN IKKE bevises at han under perioden han var strongman inntok ulovlige stoffer...
En innrømmelse er bevis nok selv om jeg ser andre mener at man må feile en test. Kriteriene er imidlertid blitt satt som de har gjort og det er pga. kriteriene Roy ikke får mulighet til å delta på landslaget.
Kriteriene er som satt følger for å kunne delta på landslaget:
1. Man må være livstids dopingfri
2. Man må ikke være dopingtatt
3. Man må ikke ha vært utmeldt tidligere
4. Man kan ikke ha satset på styrkebaserte konkurranser utenfor NIF uten å samtidig ha vært medlem av NIF
Grunnen til disse kriteriene er ikke kun for å hindre Roy som person å komme på landslaget. Roy er en hyggelig person, synes i alle fall jeg, og hadde jeg vært på landslaget så hadde jeg sett på han som en fargeklatt i sammensetningen. Grunnen til kriteriene er fordi NSF har en streng antidoping policy og de ønsker å kunne gå rakrygget blant sine motstandere på internasjonale stevner med en skjorte med antidopbudskap. De vil derfor ikke ha personer på laget som tidligere har brukt doping. Desverre har Roy gjort dette og da mister han sin mulighet til å være med på landslaget. De mener det ville vært dobbeltmoral om de taler sterkt for antidoping og samtidig har med en løfter som har brukt dop i mange år.
Hvorfor vil ikke landslaget ha en løfter som tidligere har dopet på landslaget? Dette kan det være to grunner til:
1. Etikk og moral. Være et godt forbilde.
2. Hypotesen om at doping gir vedvarte fordeler
Hvis tanken er at de som er på landslaget må være gode forbilder mtp. doping så kan man kanskje være et godt forbilde hvis man hele tiden taler antidopingens sak. Hvis man er ærlig om sitt tidligere bruk og forteller om de negative aspektene så er man kanskje også da et godt forbilde. Spørsmålet er da om f.eks. ungdom likevel tenker at personen har brukt doping for å bli sterk og dermed, uansett hva personen måtte gjøre av gode gjerninger så, forblir han fortsatt et dårlig forbilde. Har man først dopet kan det være vanskelig å reversere bildet man har av en person. Personen vil alltid bli sett på som en doper.
Hvis tanker er at doping gir vedvarte fordeler så bør man ha forskning som tilsier dette. Man kan imidlertid også snu på flisa og si at så lenge vi IKKE har forskning på at doping IKKE gir vedvarte fordeler så kan vi være "føre-var" og dermed holde åpent muligheten om at doping faktisk gir vedvarte fordeler. Dette KAN ramme "uskyldige" hvis det viser seg at doping ikke gir vedvarte fordeler, men uansett så vil kriteriene bare bli enda et signal på at vi ikke vil ha doping i tilknytning til idrett.
Hva sier så forskningen? Hvis den sier et definitivt nei på at man har vedvarte fordeler av doping så er jo den fysiologiske grunnen til at tidligere dopbrukere skal få delta på landslaget ikke tilstede. Hvis den sier et definitivt ja på at man har vedvarte fordeler da er kriteriet svært bra. For hvis man har fordeler av sin tidligere dopbruk da skulle man ikke engang ha fått lov til å delta i idrett overhodet. Doping er forbudt innen idrett fordi man får en fordel av det. Hvis man får en fordel av dopingen om man bruker det som aktiv utøver eller som en vanlig mosjonist som ikke er tilknyttet idretten er i teorien likegyldig såfremt man får fordeler når man konkurrerer innen idretter. Ingen skal ha fordeler som har kommet ved bruk av illegale stoffer.
Her skyter mange inn at alle bør få en andre sjanse ettersom det også er slik i det sivile liv. Hvis man har brutt en lov eller regel så soner man sin straff og kommer ut som en fri mann. Dét gjør man, men jeg tror det har kommet regler mot at de som er dømt for pedofili får jobbe i barnehagen. En drapsmann får nok helt sikkert heller aldri tillatelse til å igjen bære våpen. Og Norges Styrkeløftforbund ønsker at en som har brukt doping aldri mer skal få sjansen til å komme på landslaget. Hvis det stemmer at man har vedvarende gevinst av dopingbruk og forbundet ønsker å hindre at noen konkurrerer med fordeler oppnådd med doping så trenger man ikke å ha blitt dømt eller brutt noen regler. For hvis man har en fordel av dopingbruk så er fordelen der om man har brukt doping og fordelen blir hverken større eller mindre om man har blitt dømt eller ikke. En innrømmelse er bevis nok.
Når det kommer til innrømmelse av dopingbruk så er dette hederlig. Dette bør honnoreres, men det bør ikke honnoreres ved å få fritak ift. kriterier eller regler HVIS det er slik at dopingbruk har vedvarende effekt. For hvis dopingbruk har vedvarende effekt så kan man ikke være snill og tilgivende da en utøver som har en vedvarende urettmessig fordel vil fortsette å ha denne fordelen og "gjøre urett" ved å konkurrere mot/med utøver uten denne fordelen. Ingenting kan rettferdigjøre at et forbund skal godta at dets utøvere skal få møte motstand i form av utøvere som har disse urettmessige fordelene. Derfor må utøvere som har benyttet doping forsøkes å holdes utenfor idretten, men dette kan ikke NSF sørge for på grunn av NIF sine lover, men de kan velge selv hvem som skal være på landslaget og derfor disse kriteriene. Av samme grunn så må også kriteriene være, så og si, med tilbakevirkende kraft. De har jo ingen tilbakevirkende kraft pr. definisjon, men det oppfattes slik blant mange da eksempelet som blir brukt i denne tråden har fulgt alle offisielle regler, til NSF og NIF i alle fall. At han da plutselig ikke skal få lov til å delta på landslaget virker veldig urettferdig og det at kriteriene kom rett etter at han hadde klart de opprinnelige krav virker som personforfølgelse spesielt da kriteriene ble til på bakgrunn blant annet av skriv hvor eksempelet ble navngitt som eksempel på utøvere som må hindres. Tidspunktet for da kriteriene kom er helt klart kritikkverdig. De burde kommet tidligere og de utøvere (desverre bare Roy) som blir rammet burde absolutt ha blitt behandlet med mer medmenneskelig respekt enn enkelte utøvere eller andre personer virker å ha utvist. Likevel er det riktig, spesielt hvis dopingbruk gir vedvarende fordeler, at kriteriene kom da de er et forsøk på å nå målet om et livstids dopfritt styrkeløftlandslag (som egentlig allerede er blitt nådd). Hvis vi hadde gjort et unntakstilfelle for én person, heldigvis den ene eneste men desverre den det ble, så hadde NSF indirekte tillatt en person de mener har urettmessige fordeler inn på landslaget. Og det blir jo veldig, veldig feil. At personer som tidligere har brukt doping, eller sågar har blitt dopingtatt, tidligere har kommet på landslaget er ikke noe godt argument fordi det skjer en utvikling her. NSF står ikke på stedet hvil og utviklingen må de som er sterkt i mot doping bare bli glade for. Det kan ikke bli mer doping av tiltak slik som dette.
Hvis det viser seg at doping ikke gir noen langvarig virkning så vil jeg si at kriteriene som har blitt gitt av NSF ikke har noe for seg annet enn kanskje det etiske. Her kan det imidlertid diskuteres om det er like lite etisk at en utøver med dopingfortid (men ikke fordel) konkurrerer i en idrett som fronter antidoping som det er av forbundet å nekte en utøver med dopingfortid (men uten fordeler av det) å delta på landslaget. Jeg tror det nesten går opp i opp og at det, hvis det ikke er noen langvarige virkninger av doping, bare er inkluderende og bra om ex-dopere får delta.
Forskningen som har blitt gjort på området synes jeg er litt mangelfull. Vi har den forskningsrapporten som konkluderer med at steroider har langvarige virkninger som gir fordeler for styrkeløftere og vi har rapporter som sier at man mister alt. Personlig har jeg hørt at nivået faller så mye og fort etter endt kur at man nesten er svakere enn før kuren ble påstartet, men jeg har også sett personer som har blitt sterke med dop, mye sterkere enn de normalt har vært uten dop, og så klart å beholde styrken og attpåtil bli sterkere i løpet av et år uten dop. I det siste tilfellet burde utøveren først ha mistet all styrke og vært utrolig heldig med framgangen og fått en bratt naturlig stigning etter nedgangen igjen om ikke den vedlikeholdte styrken skulle blitt kreditert dopen. Når styrken aldri gikk ned men bare fortsatte å gå opp, så og si, så må dopen ha hatt en innvirkning. Selv om dopen ikke ville vært sporbar på prøver.
Når det kommer til forskningen, som jeg mener er mangelfull, har jeg her et par linker. Først har vi Wikipedia som skriver om anabole steroider:
http://en.wikipedia.org/wiki/Anabolic_steroidA review spanning more than three decades of experimental studies in men found that body weight may increase by 2–5 kg as a result of short term (<10 weeks) AAS use, which may be attributed mainly to an increase of lean mass. Animal studies also found that fat mass was reduced, but most studies in humans failed to elucidate significant fat mass decrements. The effects on lean body mass have been shown to be dose dependent. Both muscle hypertrophy and the formation of new muscle fibers have been observed. The hydration of lean mass remains unaffected by AAS use, although small increments of blood volume cannot be ruled out.[25]
Hvis nye muskelfibrer blir laget er dette en grunn til at doping har vedvarende virkning. Det sies at man bare kan gjøre en muskelcelle større eller mindre og at man kan ikke få flere celler/fibrer. Hvis man med dop får flere så vil ikke disse igjen forsvinne. De vil igjen bare kunne gjøre større eller mindre.
The upper region of the body (thorax, neck, shoulders and upper arm) seems to be more susceptible for AAS than other body regions because of predominance of androgen receptors in the upper body. The largest difference in muscle fibre size between AAS users and non-users was observed in type I muscle fibres of the vastus lateralis and the trapezius muscle as a result of long-term AAS self-administration. After drug withdrawal the effects fade away slowly, but may persist for more than 6–12 weeks after cessation of AAS use.[25]
Her står det at effektene av dop, på muskelstørrelse, sakte men sikkert går ned. Dette trenger likevel ikke bety at effektene av dopen forsvinner, men muskelstørrelsen går tilsynelatende ned til der den var eller skulle vært (?).
http://grg51.typepad.com/steroid_nation/2008/04/studies-suggest.htmlDenne artikkelen skriver litt om forskningsrapporten svenskene ved universitetet ved Umeå har laget.
When the researchers looked at the subjects' muscles through a microscope, they made a surprising discovery: Rather than returning to their original proportions, the muscles of the steroid users who'd stopped taking the drug looked remarkably similar to those of the subjects who were still using. They also had larger muscle fibers and more growth-inducing "myonuclei" in their muscle cells than the nonsteroid users.
Jeg vet ikke helt hva myonuclei er, men konklusjonen til svenskene er i alle fall at dop gir langvarig fordel. Ved denne forskningsrapporten er det positivt at de bare valgte eliteløftere i styrkeløft, men utvalget er svært snevert. Det var kun 26 personer med i studien. 16 hadde enten brukt dop tidligere eller var dopere for øyeblikket. 10 av dem hadde aldri brukt dop. Man kunne altså se at mye var likt med de som dopet nå med de som dopet tidligere. Nå får man kanskje svar på disse spørsmålene hvis man kjøper rapporten, noe noen absolutt bør gjøre, men spørsmålene jeg stiller meg er at med et utvalg på 26 stykker så kan talent spille en stor rolle. Og de som tidligere har brukt dop var kanskje mye større og sterkere da de brukte dop og nå hadde falt ned på et nivå som tilsvarte 15 års trening mens den andre gruppen kanskje bare hadde trent i 3 år og klart å dope seg opp til en nivå som tilsvarte 15 års trening. De hadde møttes på halvveien? Den sier ikke noe om at gruppen som tidligere har brukt har falt mye i muskelstørrelse og styrke. Den sier ikke noe om treningserfaringen til noen av de involverte. Det er ikke nok å være eliteløfter. Kan være stor forskjell på eliten også.
http://www.springerlink.com/content/n5717w7u3x0754t3/Rapporten som kan kjøpes.
Jeg synes dette er en svært interessant debatt og håper dette innlegget kan tilføye noe ved å sammenfatte og forhåpentligvis kategorisere tankene rundt dette temaet. Så får jeg bare beklage gamlingene som irriterer seg over at jeg nedlesser et forum med en lang avhandling. Jeg tror bare at lange avhandlinger sier mer enn en setning og dermed er mer nyttig.
Takk.
