Selv har jeg fått føle hvor jævlig det kan være å bli fryst ut offentlig av noen feige rævslikkere av noen landslagsløftere da jeg i 1991-92 fikk navnet mitt klint ut i VG da Hans Kalleberg gikk ut og sa at løfterne på landslaget ville trekke seg hvis jeg ble tatt ut på landslaget mens jeg sonet en dom. Dette var løftere jeg hadde reist verden rundt med på stevner og vært verdens beste kamerater med, aldri hadde hatt en konflikt med noen av de. Det som var kjipt for min del, var at de enkelt kunne tatt denne avgjørelsen på bakrommet og gitt meg et brev om dette, men i stedet fikk jeg det servert i sportssidene i VG.
Det var ingen ting i regelverket den gang som de kunne bruke til å utestenge meg fra en landslagsplass, da jeg var mer en kvalifisert resultatmessig. Men noen feige back stabbere i løftegruppen med Kalleberg i spissen, gikk ut offentlig for å få meg utestengt fra landslaget. Den gang vet jeg at det var flere løftere som ikke var enig med Kalleberg, men i og med at det var et flertall som mente det samme som han, så lyktes de å få meg utestengt. Så jeg har ingen problemer med å sette meg inn i den situasjonen som Roy Holte nå befinner seg i.
Denne saken er faktisk ganske sammenlignbar med Roy sin sak på mange måter. Jeg var en av de landslagsløfterne som ble bedt om å uttale seg også den gangen. Forskjellen var at vi ble bedt om å uttale oss om hvorvidt en skal ha mulighet til å bli tatt ut på landslag mens man soner en sivil dom
uten at flertallet av oss visste hvilken person og hvilken sak som hadde gjort problemstillingen aktuell. Alle visste at det var en eller annen konkret person og sak som hadde gjort at forbundet ble oppmerksomme på problemstillingen akkurat nå, men de fleste av oss visste som sagt ikke hvem/hva. Dermed kan man lettere ta stilling til prinsippet uten å bli forstyrret av det at man kjenner en person som dette vil gå ut over akkurat nå.
At noen gikk ut i media med navn var selvfølgelig fryktelig uheldig. Like uheldig som at det i Roy sin sak gikk ut et brev der det ble brukt hans navn i stedenfor kun en beskrivelse av den prinsippielle situasjonen. Men heller ikke i hans sak foregikk diskusjonen med landslagsløftere på "person-nivå", det handlet om prinsipp. Men denne gangen visste alle hvilken person og sak som gjorde problemstillingen mest aktuell, og hvem nye regler dermed ville ramme hardest i første omgang. Det gjorde det
ikke enklere å stramme inn regelverket. Det gjør ikke en prinsippdebatt og et prinsippvedtak til personforfølgelse og personhets at du vet hvem som har aktualisert debatten og problemstillingen. Selv omm en del her på forum elsker å kalle det for akkurat det, og går i loop på akkurat de begrepene.
Det er aldri lurt - og som regel helt unødvendig - å blande navn og enkeltpersoner inn i viktige prinsippielle debatter om idrettens verdigrunnlag.