Ja, i mitt trossamfunn skulle man i hvert fall ikke fornektet muligheten for at det finnes mer mellom himmel og jord. Broren min jobber på Cern ( WWW, partikkelaksellerator etc) og veldig mange av de glupeste hjernene der er Agnostikere, ikke die hard ateister. Dersom man tenker så langt ut som hvordan Universet ble til, altså, før Universet eksisterte så har man to leire, de som aksepterer og tror at det ikke var noen ting, og de som tror at det ble skapt av noe (før det da, før det da, før det da, før det da-teorien) Om man kaller skapelseskraften Gud eller ubbadubba er egentlig likegyldig. Det som er poenget er at Bibelen og fanatisme og gammeldags overtro er avlegs. HVA som skapte, eller HVORDAN universet oppstod kommer vi sansynligvis aldri til å finne ut av uansett, så jeg ser ingenting galt i å tro at det finnes en skaperkraft. Vitenskapen har vi til å finne ut av alle de andre tingene, og filosofien har vi for å stille vitenskapsmennene vansklige spørsmål.
Mitt trossamfunn skulle ha handlet om den enkeltes frihet til å tro hva en vil, og at ingen andre trenger å tro det samme dersom de ikke vil. Vi skal alle gjøre vårt beste her i livet, for oss selv og andre, og for verden, slik at vi en dag kan leve i harmoni med hverandre og Jorda (og senere Universet). -Wow, det hørtes hippie-aktig ut!! Da vil jeg si at vi har blitt Guder alle sammen. Er DU interessert i dette trossamfunnet, send en SMS til 1986 med kodeord Kurt Arve Hitler-san.
Joa, men ingen seriøse vitenskapsmenn vil si at det er 50-50% sjangse for at det finnes en gud, fordi vi ikke kan vite 100% sikkert at det ikke finnes en. Likefullt vil jeg tro at du finner få vitenskapsmenn som vil si med 100% sikkerhet at det ikke finnes en gud, fordi vitenskapen er ikkedogmatisk av natur. Å si at du er agnostiker vil egentlig si at du aksepterer en 50-50 inndeling fordi "vi aldri kan vite noe likevel". Hvis man ser på "bevisene" som er lagt frem for at det skulle eksistere en skaper blir sannsynligeten en ganske annen.
