Prøve å formulere noen ikke altfor klønete setninger...
Jeg tenker automatisk at det er lurt at det fastsettes en universal definisjon på "god teknikk", "hensiktsmessig teknikk" og "optimal teknikk" før diskusjonen dras videre ut etter den evige usakelig malen for diskusjon som har en tendes til å bli fulgt her inne.
Forøvrig tenker jeg også at det er lurt å være sparsom med ord som "aldri" og "alltid", både fordi det ofte oppfattes feil og rett og slett er feil.
- Litt av poenget mitt er at man ofte diskuterer litt forbi hverandre.
Personlig erfaring:
Jeg har stort sett løfta med knærne frem og "inn" rett og slett fordi det er stilen jeg starte med fordi jeg strengt tatt ikke visste bedre og av flere grunner løfter mest med den stilen.
Jeg blir ikke automatisk sterkere ved å kjøre knærne mer ut, da hadde jeg selvfølgelig gjort det..målet mitt er jo tross alt å løfte mest mulig.
På sikt derimot har jeg tro på at ved å justere teknikken noe og mindre knevandring, få mer kraft fra hofta etc så vil jeg kunne løfte eneda mer. Men det krever mye jobbing, både med teknikktrening, tøying osv.
At det står forklart i en bok hva som er optimal løfteteknikk for å løfte mest mulig betyr ikke at det fungerer akkurat sånn i alle tilfeller i praksis. Hele poenget med å kompensere bunner jo ned i akkurat dette.
Har man en svakhet så vil andre muskler ta over den jobben som den egentlig skulle gjort og løftebanen vil kunne bli annerledes og sånn sett bli dårlig tekniks, alt ettersom hvordan men definerer god og dårlig teknikk.
Siden vektløftere nevnes gang på gang. De går jo ikke bevisst inn for å løfte så dårlig teknisk som mulig, og selvom alle? er enig om at knærne ikke burde falle for mye inn etc så er det faktisk det som skjer i praksis hos veldig veldig mange.
Enig i det Bluebear, og Gilberg og noe av det Eric sier.