Har dere tenkt over det at vi har noe som heter alkohol og tobakksavgifter, men det finnes ingen steroidavgifter. Bortsett fra de som skrives ut på resept (det er vel tvilsomt om det er majoriteten), så er steroider del av en svart økonomi. Hvor blir steroidene produsert, hvordan kommer de til landet, hvem distribuerer de?
I og med at salg av steroider er ulovlig, vil man måtte bryte loven for å få tak i steroider til videresalg, så selv om steroider ikke er ulovlig til personlig bruk, er man likevel del av en svart økonomi/bidrar indirekte til kriminalitet når man anskaffer ser steroider.
Hvor vanskelig er det å få tak i? Jeg tipper meget lett. Jeg tipper det er svært gode forsyningslinjer inn til landet, og at man bare kan gå inn på et gym og spørre noen som ser ut som de doper seg for å få napp. Så lenge man har penger er det alltid noen som er villige til å selge.
Jeg er imot doping, og ser lite positivt, om noe i det hele tatt, med doping. Det er ikke dermed sagt at jeg ser ned på alle som doper seg, eller ikke tar en som doper seg i handa, eller ikke kan trene i samme lokale som en som doper seg. Fanatisme har aldri ført noe godt med seg, og det er ikke noe poeng i å være fanatisk.
Blant dopingbrukere/misbrukere finnes det mange ulike mennesker, de er like ulike som de som ikke bruker doping. Noen er hyggelige, og andre er drittsekker, slik er det blant mange mennesker. Noen har begynt med steroider etter å ha veid nøye for og imot, og gjort det til et personlig valg, mens andre tenker ikke så mye, og gafler ukritisk innpå med orale steroider, og tenker lite på hva som kan skje med helsa. Andre igjen føler kanskje et press på å bruke, fordi det gir status å ha en flott og veltrent kropp.
Til det har jeg å si, at det å gjøre noe fordi du "presses" til det av kamerat-gjengen eller av samfunnet, det er virkelig dumt. Man må ha såpass ryggrad og integritet at man klarer å gå sin egen vei, selv om veldig mange går motsatt vei.
Den dagen man setter sin første sprøyte, eller tar sitt første orale steroid, den dagen har man overtrådt en grense, og har man først gjort det, og opplevd en stor effekt av sin første kur, så er det ikke lett å slutte. Da er veien kort for å gjøre det samme igjen. At man også kan endre personlighet av medisineringen, er det kanskje ikke alle som tenker over, men det kan skje, vil skje, og har skjedd. De som er "på", kan sikkert fortelle mer om dette enn jeg kan, da jeg bare har lest om dette, og ikke innehar førstehåndserfaring, og aldri kommer til å få det heller.
Det er en kjennsgjerning at de fleste som bruker steroider, ikke innrømmer at de bruker det, selv om man ofte kan se det. Hvordan man kan se det, skal jeg ikke gå nærmere innpå. De fleste som har trent seriøst i en god del år, kan med rimelig stor sikkerhet peile ut en del steroidbrukere med en gang de går inn på et "tungt" gym. Steroider er tabu-belagt, og det å innrømme at man bruker steroider, vil selvfølgelig de fleste brukere nekte for. Kanskje dersom man blir kjent med dem, så vil de fortelle om bruken.
Det at steroider ikke er akseptert blant folk flest, og er noe brukere ikke går rundt og proklamerer er et faktum. Dette faktumet gjør at Svend Karlsen ikke ønsker å fortelle hvordan de faktiske forhold er. Jeg vet ikke hva som ville ha skjedd, men man kan tenke seg at dersom han gikk ut og sa: "Vi er ikke spesielt opptatt av antidoping, hva strongmennene på arrangementene våre gjør, er ikke vår sak, og skal de hevde seg internasjonalt, så holder det ikke med havregryn og melk!" Underforstått, de må dope seg, så ville dette kanskje ha betydd kroken på døra for strongmanshow på tv, eller kanskje ikke? Hvem vet, før det har skjedd? TV2 som TV-kanal ønsker selvsagt å være politisk korrekt når de går ut i VG og sier at de kjenner ikke til at det forekommer doping i strongmanshow som er sendt på deres kanal. TV2 bryr seg selvsagt ikke om utøverene er dopet eller ikke, TV2 er som alle andre komersielle tv-kanaler, de bryr seg om penger, reklameinntekter og seertall.
Jeg tipper at det hver dag på TV2, og de fleste andre kanaler vises programmer hvor en eller flere deltakere er dopet på et eller annet vis. Ja, man skal ikke se bort fra at til og med en og annen programleder i TV2 doper seg i ny og ne.
Jeg så strongman på TV da jeg var liten, og husker at det var en sværing som het Manfred Hoeberl som jeg syntes var veldig imponerende.
Her er et bilde av han:
Jeg slukte endog hvert ord i Arnolds Encyclopedia of Modern Bodybuilding, og begynte å trene splitt-programmet hans som var en tre-splitt man gjorde to ganger i uka, dvs 6 treninger i uka, der man kjørte mye til failure. Jeg var en liten tynn spjæling på 71kg, og selvsagt ble jeg overtrent. Jeg visste hverken hvilken effekt mat hadde på treningen, proteiner visste jeg ikke hva var, eller at Arnold brukte steroider. Jeg tenkte, at dersom han kunne trene slik, så kunne jeg det også. Jeg tenker at så naiv og uvitende som jeg var den gangen, så naiv og uvitende er kanskje den vanlige mann i gata når det gjelder trening også. Hvilke referanser eller erfaringer har en "normal" mann eller kvinne til å vite hva som foregår i miljøer der det trenes med vekter? De har ingen peiling rett og slett! Jeg vet ikke om det har vært gjort noen undersøkelser på dette, men jeg vil tro at dersom 100% av norges befolkning ble spurt hva de synes om strongman, og om de har noen eventuelle kommentarer (uten at dop ble nevnt i det hele tatt av de som stilte spørsmålene, og at de som ble spurt, så en liten snutt av et strongman-stevne), så ville sikkert veldig mange sagt at det så tøft og imponerende ut, jeg tror at det er et lite fåtall som ville ha nevnt det med doping. Folk flest har generelt sett ikke peiling. Noen roper doping utansett, bare de ser noen som er over snittet trent, mens de fleste nok ikke tenker så veldig mye mer over det.
Etterhvert som jeg selv har trent en del år med vekter (blir snart ni år nå), og etterhvert som jeg har lært om realiteten i toppidretten, så har jeg ikke lenger noen som helst illusjoner. Flere ganger har jeg blitt skuffet over å finne ut at personer som personlig har sagt til meg ikke bruker steroider, etterhvert har vist seg å bruke det likevel. Selv om en styrkeløfter sier til meg personlig at han aldri har brukt steroider hele sitt liv, så kan jeg velge å tro på han, og noen finner jeg større grunn til å tro på enn andre, men selv om jeg velger å tro på det, så trenger det ikke være sannheten. Sannheten vet man kun selv. Derfor blir jeg ikke overrasket lenger. Det er selvsagt bare et tidsspørsmål før vi kommer til å få neste dopingavsløring i styrkeløft-norge. Det er utopisk å tro at dette ikke vil komme. Det er ikke slik at jeg ønsker at det skal komme, men all realitet tilsier at det vil skje. For noen er det å bli sterk viktigere enn alt annet. Det er trist, slik burde det ikke være.
Det sies at styrkeløftere er de som skriker høgest mot strongmen og deres dopingbruk. Mange mener at dette skyldes misunnelse. Det kan hende at det skyldes misunnelse hos noen styrkeløftere, men jeg kan bare snakke for meg personlig, og jeg er ikke misunnelig på noen som er sterkere enn meg. Jeg ser og registrerer hva ulike utøvere klarer av prestasjoner, og lar meg ofte imponere. For eksempel er jeg veldig imponert over at Kirketeig klarer 200kg rawbenk på 93kg kroppsvekt. Jeg er heller ikke misunnelig på strongmen som kan løfte steiner på 200kg, eller reppe på 330kg i markløft. Jeg synes det er flott at de kan gjøre dette. Det jeg ikke synes er flott er dersom de bruker doping. Mitt inntrykk er at doping i strongman i Norge er svært utbredt. Idrettsprestasjoner med doping er ikke noe jeg er spesielt imponert over, og derfor ser jeg også svært lite på strongman. Jeg drar heller ikke og ser på strongmanstevner som jeg bor nærme nok til å se på. Jeg har en gang deltatt på et strongmanstevne, og det var gøy. Kanskje gjør jeg det en gang igjen i fremtiden, kanskje ikke. Om utøverene jeg konkurrerte i noen tilfeller var dopet, ville det ikke bry meg spesielt mye, og jeg ville slett ikke gjøre noe poeng ut av det. Jeg ville tatt meg ut det jeg selv klarte, og konsentrert meg om meg selv.
Alle har et valg, og dersom de er imot strongman på tv, så kan man rett og slett la være å se på. Det vil likevel være mange nok som ser på. Noen seere fra eller til bryr nok hverken arrangør eller tv-kanaler seg om.
Jeg var forresten tilskuer på styrkeløft-vm i Stavanger, og jeg må ærlig talt innrømme at det ble langtekkelig. Rett ut kjedelig i lengden, bortsett fra noen man kjente til, så ble det veldig mye repetisjon, en mann kommer ut, går bort, tar knebøy, går vekk, en ny mann kommer inn tar knebøy, går vekk. Repeat. Dette er jo i henhold til reglene, men dersom man ville kunne man jo gjøre det hele mer showpreget. Og dermed også mer publikumsvennlig. Det er mange idretter som blir sett på av veldig mange mennesker, som helst sikkert kan betegnes som veldig kjedelig. Golf f.eks. synes jeg er ufattelig kjedelig å se på, det tar jo en evighet å bli ferdig, og det er jo sjelden skikkelig action. Likevel er dette en stor sport, og veldig mange som ser på, veldig mye sponsorpenger, og mye oppmerksomhet i det hele tatt.
Dersom man f.eks. kunne ha forandret litt på styrkeløft, f.eks. gjort dueller hvor to mann skulle bøye samtidig f.eks, cup på en måte. Arrangert utendørs stevner på folkerike plasser med gode utøvere, fått inn styrkeløft på messer osv. osv, da kunne også styrkeløft blitt mer kjent. Som kjent er det ingenting som skjer av seg selv. Dersom dette skulle skje, måtte man hatt midler til å gjennomføre slike tiltak, penger kunne ha kommet i form av økte medlemsavgifter, symbolsk publikumsavgift på stevner, kakelotteri osv osv... Man kunne jevnlig kontaktet media og foret dem mer informasjon om stevner og prestasjoner. På et visst punkt ville snøballen begynne å rulle slik at oppmerksomheten ballet på seg mer oppmerksomhet, og media ville begynne å skjønne at styrkeløft var interessant. Man kunne kanskje hatt en styrkeløft-liga, hvor det f.eks. var tre utøvere på hvert lag, og det var sammenlagtresultater på disse tre som gjaldt. Etterhvert ville det kommet eget styrkeløft-bilag i dagbladet og vg. Dette er selvsagt fjernt fra dagens realitet, men ingenting er umulig. Ikke alle sporter som får oppmerksomhet i media i dag har alltid vært i medias søkelys.
Personlig kan jeg bare si at jeg liker å løfte vekter, og jeg liker å bli sterkere. Om styrkeløft ble en større publikumsidrett eller ikke synes jeg egentlig ikke er så viktig, heller ikke om strongman blir sendt på tv eller ikke. Det hadde jo selvsagt vært morro om styrkeløft fikk mer medieoppmerksomhet, da det er morro å følge med på sterke løft, men jeg tror neppe det er noen forutsetning for hverken min egen eller andres kraftutfoldelse på de norske gym.
Jeg har i oppveksten, og i ungdommen og i ung voksen alder blitt eksponert for mange som doper seg i form av bodybuildingblader, tv, filmer, miljøer osv osv. Men likevel trener jeg uten å bruke steroider. For meg er det valget enkelt. Jeg har også sett hundrevis om ikke tusenvis av voldsepisoder og drap på tv, men jeg har heller ikke av den grunn hverken utsatt noen for voldshandlinger eller drept noen. Jeg tror at så lenge man har et sikkert fundament å stå på, og er trygg på seg selv og eget verdigrunnlag, at man står ved det, selv om det finnes ytre påvirkninger som vil ha deg til å gjøre noe annet.
Det jeg derimot er ganske sikker på er at dersom det er 17-18åringer på et lokalt gym som har lyst til å bli store og sterke, og de egentlig er åpne for å dope seg og har lest litt om det, og så oppsøker de kanskje en stor fyr på gymmet hvor de trener, og lurer på hvor de kan få tak i dop. Dersom denne store fyren da rister på hodet og forteller at han har trent i 20 år, og at han kan hjelpe de med å lage et treningsprogram og matprogram i stedet, så har han kanskje reddet disse fra å bruke steroider. Men dersom dette var en boler, og kanskje også en dealer, og bare var interessert i å tjene penger, og ga en blanke f... i disse unggutta, så hadde han kanskje solgt dem noen russere, og sett på dem som en grei inntektskilde. Det er her debuten forekommer som regel vil jeg tro, på gymmet. Og det er nettopp her deres debut kan stoppes. Hvorfor skal deres debut stoppes?
Alle mennesker over 18 år har en fri vilje. Og kan forsåvidt gjøre akkurat de de vil. Men medmindre man har trent seriøst i mange år, og kjenner egen kropp godt, og kan trene godt og spise godt, og har lest svært mye om steroider, og er klar over hvilken risiko man tar, så har man ikke forutsetninger til å vite noe særlig om hvilke potensielle skadevirkninger steroid-bruken kan få for helsen. Det er veldig tullete å innlede sin treningskarriere med bruk av steroider. Her har alle gym og gymeiere i Norge et ansvar. Forbilder og rollefigurer har svært mye å si. Jeg har jobbet på ulike gym i 7 år, og jeg har ikke tall på alle de ganger jeg har blitt spurt om jeg kunne skaffe ditten og datten. Jeg har alltid fortalt om hvordan man skal trene og spise, og de fleste har nøyd seg med det svaret. Om noen har gått til andre fordi de ikke fikk det svar de ønsket fra meg, det kan ikke jeg være herre over, men jeg føler ihvertfall da at jeg har formidlet videre det verdisyn jeg har. Det mener jeg at er min plikt.
Jeg har også opplevd at personer som har vært medlem på et gym jeg har jobbet på rett og slett rekrutterer brukere på gymmet. Vedkommende har rett og slett gått rundt og snakket med folk som trener og anbefalt at de bør ta det og det for da blir de så og så store, og så og så sterke. Det er en uting, og noe jeg mener ethvert gym med respekt for seg selv bør ta avstand fra.
Har du derimot en person som f.eks. er tyve år gammel, og allerede har trent i noen år, og sier at "jeg er villig til å bruke steroider, og villig til å ta eventuelle konsekvenser" fordi jeg vill satse 100% på strongman, og jeg vil bli god, helst best. Da er dette noe som er fattet på et bedre beslutningsgrunnlag enn en 17-18åring som egentlig ikke vet hva han vil. Jeg synes selvsagt ikke det er bra av denne tyveåringen å begynne med steroider heller, men i det minste så er han mer reflektert, og bevisst på hva han gjør. Har en slik person først bestemt seg for hva han ønsker å gjøre, så er det rett og slett ingen vei utenom. Han gjør det samme faen hva andre måtte mene, tenke og ønske.
Her kan vi trekke parallellen til de i dag i Norge som er gode strongmen og som doper seg. Navn ikke nevnt. Uthenging av enkeltpersoner er uinteressant, men vi vet alle som har trent noen år at det eksisterer mye dop blant gode strongmen i Norge. Disse personene vil antakeligvis bare le av oss som er dopingmotstandere, og endog kalle oss tosker, idioter, jævla pappskaller og det som verre er. De vil også fortsette å dope seg. Dette er det ingenting å gjøre noe med. De har tatt sitt valg. Hvordan det går med disse i fremtiden, det vet ingen, det vil bare tiden vise. Kanskje noen av de vil gå et helt vanlig livsløp og kanskje etterhvert slutte å dope seg og trene som en mosjonist, eller helt slutte å trene. Kanskje noen vil dope seg så mye at de etterhvert får problemer med nyrene, kanskje noen vil dø unge. Hva så? Dette er det livet de har valgt, dette er hva de ønsker å gjøre. Dersom de angrer når de evt. blir dårlige og syke en gang i fremtiden pga sitt dopingbruk, så er det likevel noe som er helt og fult deres eget ansvar. Det går ikke ann å reversere. Kanskje man kan få en ny nyre hvis man er heldig, kanskje ikke. Jeg vil nok tro at en del har bruket under kontroll også og går til legesjekk, og ikke nødvendigvis får noen problemer senere i livet. Hva vet jeg, jeg har ikke førsthånds kjennskap til dette.
Jeg er imot doping, på grunn av helseaspektet. Jeg er ikke misunnelig på styrken til en strongman. Jeg er fornøyd bare jeg øker noen kilo her og der i en øvelse. Å slå meg selv, er det som driver meg personlig. Dersom det finnes styrkeløftere som er misunnelige på strongmen, fordi de er sterke, da er det på tide å stikke fingeren i jorda og ta en realitetssjekk. Sist jeg sjekket var det knapt noen, om noen i det hele tatt i Norge som lever av styrkeidrett alene. De fleste har jobber og familie. Det å løfte tunge vekter er for de fleste en hobby. Noen driver hobbyen lengre enn andre, og noen vinner endog vm-gull i f.eks. styrkeløft. Men utover det å få noe medieomtale dersom du får et vm-gull, så er det fint lite å hente økonomisk sett. I strongman er det det samme. Kanskje noen få som har nok sponsorer til å klare seg økonomisk og satse, men når karrieren er over, så er det ingen sponsorer som står der klar med pengesekken. Noen strongmen holder det gående i veldig mange år, men de fleste har ikke en så altfor lang karriere. Derfor er det viktig å tenke at man må ha en fast inntekt, og gjerne ha en utdannelse. Det har ingenting å si om man tar 200kg eller 300kg eller 400kg i knebøy for de flestes økonomi. Med en god økonomi har man også trygghet, man har mat i magen og tak over hodet.
Å løfte tunge vekter er ekstrem selvrealisering, det er en egoistisk hobby, som er få i verden forunt. Vi er veldig heldige som har denne muligheten til å trene hardt, til å spise mye, og til å sprenge våre egne styrkegrenser.
Man velger selv hva man ønsker å se på TV, og dersom man ønsker forandring på noe, så må man jobbe for det selv, forøvrig finnes det en knapp på TV som kalles for AV-knappen.
