Jeg er ikke enig.
Slappe armer og øvre rygg gjør at skulderbladene glir frem. Da må du bøye overkroppen for å holde stangen på plass. Det gir igjen større moment nederst i ryggen. Hvis du mangler hoftedriv vil dette være ødeleggende for bøy, hvilket jeg ser at du har erfart. 1-0 til meg.
Dersom du hadde kvinnet deg opp litt, og presset skulderbladene sammen, gjerne kombinert med smalere grep, og fast tak rundt stangen ville du kunne stå mer oppreist. Du ville få mindre bakoverbevegelse i hoften, og mye rettere rygg i bunn av løftet, men muligens noe mer knevandring, merk muligens. Resultat: mindre press på rygg, mindre belastning på hofte, og penere bøy. 2-0 til meg
Jeg strammer ting opp i den grad jeg kan. Har ikke den beste bevegeligheten i skulderbladene så kunne gjerne fått de lengre bak. Albuene henger relativt løst ettersom stangen ligger på nakken og ikke skuldrene, det jeg gjør med albuene er som regel å presse de frem for å justere balansen på veien opp. Men dette er i praksis nakkebøy, så stangen ligger der om jeg så slipper taket i den.
Grunnen til at jeg ikke er mer oppreist på toppen går mer på generelt forovertiltet bekken, psoas fra helvete, svak mage osv. Jeg klarer ikke rette hoftene mer ut om jeg vil, i hvertfall ikke samtidig som jeg prøver å stabilisere midjen. Jeg hadde dog vært enig hadde det vært middels eller lav stangplassering, det får jeg ikke til pga den dårlige bevegeligheten i skulderregionen, ikke kan jeg skyve albuene så veldig fremover heller uten å miste stangen da.
Om hoftene skal lengre frem i bunn må nødvendigvis knærne også lengre frem, men jeg tror ikke jeg har styrken på de riktige plassene til å snu så mye på ting. Dette er allerede en del mer oppreist løfting enn jeg pleier å ha med de flate skoene, grunnet den korte stumpen av en overkropp og ni meter lange lårbein.
Vi får se på det på trening, eg byr på julebrus.
