Singel eller kjærste?

[Steven Seagal]

kjerringer, kanke leve med dem, kanke leve uten dem

Joseph Fritzl fant løsningen, en sann innovator og foregangsmann for fremtidens husholdning.

[Steven Seagal]

Jeg har en teori om at den totale tiden tilbragt med fast følge for et individ er omvendt proposjonal med muskelmasse og fettprosent. Dvs de som har høy muskelmasse og lav fettprosent har i gjennomsnitt hatt fast følge i kortere perioder, enn deres mindre veltrente motparter.

Om dette i hovedsak skyldes at den veltrente bruker for mye tid på kropp ofte grunnet manglende selvtilitt, eller om det skyldes at den muskeløse puler rundt i større grad er vanskelig å si. Men det kan også skyldes at fast følge gir mindre tid til trening, øker stressnivået og fører til mer usunn føde og flere kalorier. Et annet aspekt er jo at når kjerringa gjør alt husarbeidet så mister man jo litt trening.

Jeg vil si alle fire har innflytelse, med varierende grad.

[Carl-Erik]

Hiver meg på.
Er singel men har datet samme jenta ganske lenge.
Fått litt angst for kjæreste definisjonen og vil ta ting saaaaakte. Har mine særheter og trenger litt fri i blant.
Men synes det er godt å ha noen. Har aldri skjønt hva som er så bra med å date mange eller plukke opp nye på byen hver helg. Med mindre man har veldig flaks og kjemien og alt klaffer veldig på første forsøk,, så er definitivt sex best når man har blitt litt bedre kjent med kroppene til hverandre.

Har lyst på kone, unger, hus med hage litt utenfor buyen og bikkje. Men ser det liksom ikke realistisk innen de nærmeste årene.

[Marthe S]

Jeg har en teori om at den totale tiden tilbragt med fast følge for et individ er omvendt proposjonal med muskelmasse og fettprosent. Dvs de som har høy muskelmasse og lav fettprosent har i gjennomsnitt hatt fast følge i kortere perioder, enn deres mindre veltrente motparter.

Om dette i hovedsak skyldes at den veltrente bruker for mye tid på kropp ofte grunnet manglende selvtilitt, eller om det skyldes at den muskeløse puler rundt i større grad er vanskelig å si. Men det kan også skyldes at fast følge gir mindre tid til trening, øker stressnivået og fører til mer usunn føde og flere kalorier. Et annet aspekt er jo at når kjerringa gjør alt husarbeidet så mister man jo litt trening.

Jeg vil si alle fire har innflytelse, med varierende grad.

Honnør for denne gitt

kone,hus,unger,hageflekk og hund?? <-- FAEN så kjedelig sier bare jeg....


Nei jeg skal nok klare å bli lykkelig gift engang (om det fins noe mannfolk som tørr,haha)
Masse unger, og husmorsbil og "det lykkelige" liv blir det aldri.....
Folk er for opptatte av det "normale" og at man skal være så inn i helvette LYKKELI framfor alle og enhver man med å kunne VISE hus og unger,flott hage osv så alle kan se hvor fint man har det ilag, at man glemmer av å faktisk VÆRE det.....

Nei folk får leve i sine bobler av "lykke", jeg går ut og trekker frisk luft istede!

[Carl-Erik]

Folk er for opptatte av det "normale" og at man skal være så inn i helvette LYKKELI framfor alle og enhver man med å kunne VISE hus og unger,flott hage osv så alle kan se hvor fint man har det ilag, at man glemmer av å faktisk VÆRE det.....

Litt av en setning. Skjønner du ble litt engasjert der...

Hus, hage, unger og bikkje er kjedelig? Jeg ser ikke helt den, tvert imot. Bikkje har du jo selv og vet hvor mye det gir. Kan ikke tenke meg noe mindre kjedelig enn unger. Og velger uten tvil et dritkult hus man kan gjøre masse med fremfor en liten leilighet.

Tror ikke anonyme folk som bor ensomt i små leiligheter rundt om i byen har det så mye mer spennende. Heller ikke den selvdesktruktive hypomane som reiser verden rundt i forsøk på å finne seg selv, men bare får kortvarige følelser av lykke før desperasjonen og håpløsheten igjen tar tak.

Sikkert en del som er mer opptatt av å vise at de er lykkelige enn å faktisk være det. Mange som  syter og gir uttrykk for at alt er så jævelig også. Når de egentlig har mer enn de fortjener og burde lære seg å sette pris på livet.

[Marthe S]

Been there done that, såe derfor jeg kan bastant si at det livet ikke er noe for meg.

Hus kan jeg ha, unger kan jeg ha, bikkje kan jeg ha, men ikke i den settingen som du nevner. Min bikkje er langt ifra noen familiehund som man setter i en godstol i det store flotte huset på landet og venter på at ungene skal ville ta han ut i hagen og leke med han...

Vi er alle forskjellige, og er lykkelige i forskjellige settinger, men det å late som eller innbille seg at man er lykkelig i det som normalsamfunnet mener er definisjonen på et bra familieliv (som er skremmende lik den settingen du ramsa opp som "lykke") er det tragisk mange som gjør.... og bitene av det plukker jeg opp hver dag på jobben min bl.a.

Så lykke til med det livet du

[Steven Seagal]

Litt av en setning. Skjønner du ble litt engasjert der...

Hus, hage, unger og bikkje er kjedelig? Jeg ser ikke helt den, tvert imot. Bikkje har du jo selv og vet hvor mye det gir. Kan ikke tenke meg noe mindre kjedelig enn unger. Og velger uten tvil et dritkult hus man kan gjøre masse med fremfor en liten leilighet.

Tror ikke anonyme folk som bor ensomt i små leiligheter rundt om i byen har det så mye mer spennende. Heller ikke den selvdesktruktive hypomane som reiser verden rundt i forsøk på å finne seg selv, men bare får kortvarige følelser av lykke før desperasjonen og håpløsheten igjen tar tak.

Sikkert en del som er mer opptatt av å vise at de er lykkelige enn å faktisk være det. Mange som  syter og gir uttrykk for at alt er så jævelig også. Når de egentlig har mer enn de fortjener og burde lære seg å sette pris på livet.

Å være lykkelig er individuell sak, jeg kan godt skjønne at noen ønsker å ha et litt mere fritt spillerom til å gjøre akkurat det de har lyst til. Å sette et fasit svar at de som ikke har fast følge er ensomme og desperate er unyansert og lite gjennomtenkt.

Personlig har jeg lyst til å finne den rette, som jeg kan tilbringe resten av livet med, men dette gjelder nødvendigvis ikke alle. Og dette bør man respektere

[jaycutler]

HOHOHOHOHOHOHO...Er Blodsrit bitter eller noe 

[henrikhardcoar]

kan ikke alle bare være venner

[Marthe S]

Blodsrit har vært kjempebitter hun
Hun fresa opp hele hagen med bilen sin hun til det store flotte huset på landet hun for over ett år siden *ler*

[Einar B. Gilberg]

Been there done that, såe derfor jeg kan bastant si at det livet ikke er noe for meg.

Hus kan jeg ha, unger kan jeg ha, bikkje kan jeg ha, men ikke i den settingen som du nevner. Min bikkje er langt ifra noen familiehund som man setter i en godstol i det store flotte huset på landet og venter på at ungene skal ville ta han ut i hagen og leke med han...

Vi er alle forskjellige, og er lykkelige i forskjellige settinger, men det å late som eller innbille seg at man er lykkelig i det som normalsamfunnet mener er definisjonen på et bra familieliv (som er skremmende lik den settingen du ramsa opp som "lykke") er det tragisk mange som gjør.... og bitene av det plukker jeg opp hver dag på jobben min bl.a.

Så lykke til med det livet du

Ikke si det til dama, men her ble jeg nesten litt fristet til å foreslå et kompromiss. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men jeg går ut ifra at du ikke er så glad i høy-BMI-gutter. Som du vet så er ikke jeg så glad i tatoveringer, men forslaget mitt, som jeg var litt fristet på, var at du kunne godta magen min og jeg tatoveringene dine. For da tror jeg faktisk vi to kunne vært ganske lykkelige sammen uten at vi hadde trengt å vise det Jeg liker heller ikke slike A4-liv der lykke er å gjøre det samme som alle andre som prøver å vise at de er lykkelige. Nesten alle er slik at de vil imponere slekt og venner med hvor lykkelige de er ; man må ha fått det til på den måten som de vet er andres kriterier for lykke for å ikke føle seg mislykket. Slik er ikke vi to, tror jeg, Blodsrit

[SilverFox]

Blodsrit har vært kjempebitter hun
Hun fresa opp hele hagen med bilen sin hun til det store flotte huset på landet hun for over ett år siden *ler*

Det oset noe slikt av de innleggene ja  

[Rez]

Honnør for denne gitt

kone,hus,unger,hageflekk og hund?? <-- FAEN så kjedelig sier bare jeg....


Nei jeg skal nok klare å bli lykkelig gift engang (om det fins noe mannfolk som tørr,haha)
Masse unger, og husmorsbil og "det lykkelige" liv blir det aldri.....
Folk er for opptatte av det "normale" og at man skal være så inn i helvette LYKKELI framfor alle og enhver man med å kunne VISE hus og unger,flott hage osv så alle kan se hvor fint man har det ilag, at man glemmer av å faktisk VÆRE det.....

Nei folk får leve i sine bobler av "lykke", jeg går ut og trekker frisk luft istede!

Been there done that, såe derfor jeg kan bastant si at det livet ikke er noe for meg.

Hus kan jeg ha, unger kan jeg ha, bikkje kan jeg ha, men ikke i den settingen som du nevner. Min bikkje er langt ifra noen familiehund som man setter i en godstol i det store flotte huset på landet og venter på at ungene skal ville ta han ut i hagen og leke med han...

Vi er alle forskjellige, og er lykkelige i forskjellige settinger, men det å late som eller innbille seg at man er lykkelig i det som normalsamfunnet mener er definisjonen på et bra familieliv (som er skremmende lik den settingen du ramsa opp som "lykke") er det tragisk mange som gjør.... og bitene av det plukker jeg opp hver dag på jobben min bl.a.

Så lykke til med det livet du

Her så jeg sjansen min til å komme med en annen variant av denne.
Sett at noen har levd såpass "unormalt" at det normale og all dets forutsigbare kjedsommelighet er en trygghet og alle de rutinene som hører til er håndfaste holdepunkter. At det du beskriver som "feilaktig lykke" faktisk fungerer som en hærlig avslappende motpol til den turbulensen og utryggheten som var?
Det finnes tragisk mange mennesker som på tross av indre kaos på død og liv tilpasser ansiktet sitt utad til det de tror folk vil si og tro og mene. De flyr rundt og rydder og vasker nærmest manisk for å ha det pent og strøkent rundt seg, men om du ser på de i to sekunder så ser du at de holder på å drukne. Jeg vil tro at det er mange av disse du jobber med til daglig. (og flere såklart).

De du derimot ser litt mindre til er sånne som meg. Og min familie Jeg elsker det forutsigbare kjedlige livet mitt og alle de trivielle daglidagse opp og nedturene det har å by på. En samboer jeg elsker, en nydelig datter på 4 mnd og to katter med hver sine ubeskrivelige personligheter. For mange er dette uutholdelig. For meg er det en milepæl og et symbol på hva du kan få til i livet om du bare går inn for det. Jeg har for inntil 4 år siden 10 år bak meg som sprøytenarkoman med dertilhørende overdoser, dødsfall blant venner, trusler, stjeling, dealing, forfalsking av resepter, heleri, distansering fra familie og gamle venner etc etc etc + alle de klisjeene som hører med. Så jeg tar dette livet anyday over det jeg levde før Kjedelig? fucks sake, yes! Trygt, givende, utfordrende på mange plan, stabilt og ustabilt ettersom og alt det der? That too Og sist men ikke minst, selv om nattesøvnen ikke er helt up to par og kosten av og til viker for noe mer praktisk så får jeg dyrket lidenskapen til å bygge fordet om. Så kort oppsummert...er dette lykke? Nei. Lykke er en følelsesmessig tilstand som ikke lar seg beskrive med ord og de som prøver å ramse opp lykke kan sutte på stumpen min Alt de kommer med er hva de tror kan gi de det de oppfatter at lykke skal være for de. Er lykke å jage etter stadig nye ting, eller er det å være tilfreds med det man har? Er det stusselig å være tilfreds med det man har? Hvorfor må man til stadighet ha mer mer mer? Mer av hva? mer følelser av den gode sorten? eller midnre av de kjipe? Mer ting og tang? Mer mer mer og mer søken etter noe de ikke vet hva er, men hele tiden prøver å gripe fatt i. Kortivarige som langvarige gleder. At de gidder
Hva skjedde med å slappe av å nyte det man har?

Slutter her før jeg sporer mer av

[Carl-Erik]

Vi er alle forskjellige, og er lykkelige i forskjellige settinger, men det å late som eller innbille seg at man er lykkelig i det som normalsamfunnet mener er definisjonen på et bra familieliv (som er skremmende lik den settingen du ramsa opp som "lykke") er det tragisk mange som gjør.... og bitene av det plukker jeg opp hver dag på jobben min bl.a.
Så lykke til med det livet du

Kan ikke se at jeg ramset opp noe sted hva som regnes som "lykke". Det er et gigantisk tema jeg ikke vil gå inn på i et forum hvor folk pirker i detalj borti alt en skriver.

Jeg er helt innerforstått med at "hus, kone, unger" ikke er et enkelt eller problemløst liv. Men det er heller ikke hva jeg mente. Sa simpelt nok bare at det er noe jeg på sikt har lyst på. Håper ikke jeg er den eneste.
Jeg tror det er mange som bevisst velger å ikke leve ett slikt liv, ikke nødvendigvis fordi de ikke vil, men fordi de ikke får det til. Eller tror de ikke får det til, så de lar være å i det hele tatt satse. At de nettopp er for redde for de problemene du sikkert jobber med og tar dem på forskudd. (Sosionom?).
Merk at jeg skriver "mange" og ikke "alle".
Jeg har selv hatt 4 års samboerskap og er for tiden singel. Synes absolutt ikke man på død og liv må gifte seg og få unger fordi det er hva som er "forventet". Da ville jeg hatt det for lenge siden.

Men jeg er åpen for det når tiden er inne og jeg har funnet den rette. Når eller om dette skjer vil skjebnen avgjøre, hehe.

[Rampus]

Folk er forskjellige, og tror ikke at de single er mer lykkelige en de som har familie. Har venner som er single og ikke har barn og de sier at de kunne ønske at de hadde familie de også.
Ikke bare stas å være alene når andre har familie de kan være sammen med  i helger, ferier, ved feiring av diverse ting osv osv.
Å være fri og frank resten av livet tror jeg heller ikke mange synes virker givende, og som oftest være 5. hjulet på vogna når du er med venner som har kjæreste/ektefelle ol.
Noen trives sikkert fint med å være  alene og det er jo fint for dem da. 

Jeg har vært samboer/ gift i snart 20 år ,2 barn ,katt, hus og båt, og ville i hvertfall aldri ha vært foruten barna mine og mannen min.
....han har foresten høy muskelmasse og lav fettprosent , så noen har tid til familien selv om de trener mye og har egne hobbyer
Vi koser oss sammen, trener sammen, gjør ting med ungene (de er tenåringer nå, så en får mer tid til hverandre igjen).
Men vi drar også på turer hver for oss, han på fisketur med gutta og jeg på jenteturer til utlandet, og ellers så drar vi hver for oss på besøk til kompiser/venninner
Må ikke være kjedelig fordi man har skaffet seg familie, det er jo hva man gjør det til selv.
Og livet er ikke en dans på roser og lynende forelskelse hele livet, det går opp og ned og det må man jo regne med.
Mange utfordringer når man har fått en familie,  og jeg er lykkelig i et sånt familieliv og later ikke som jeg er det, og kjedelig er det hvertfall ikke.
Jeg ville aldri vært foruten denne familien