Da var det over! Veit ikke hva som skjedde, men er evig taknemlig for at det gjorde.Dramatisk fortalt:Morravekta var veldig høy... type 90.6kg. Da jeg løp 30km var den sirka 3kg mindre. Har spist en del godteri i påska og har blitt ganske vanndig. Målet var 3.47.42 = 5m24s/km. Dette var veldig ambisuøst utfra forutsetningene og jeg kan med hånda på hjertet si jeg ikke trodde jeg skulle klare det.
Da jeg møtte opp i garderoben og skifta fikk jeg mange rare blikk av typen: "haha, du er tung, svær, ung og uerfaren. Du kommer aldri til å fullføre". Alle de andre var tynne, lette, hadde det dyreste og nyeste av klær og sko og jeg tviler på at det var noen over 75kg der.
På startstreken sto det ca. 150 løpere hvor gjennomsnittsaldern antagelig lå godt over 40. Følte meg ganske ensom i den gjengen. Jeg fikk tatt på Nike+appen og LØP'n'LØFT playlista som selskap. Det hjalp
Da skuddet gikk var tempoet på folk raskt og jeg ble løpt fra gang på gang, men brydde meg ikke for jeg løper mitt eget løp og vet at jeg må roe ned for å klare å fullføre.
1km completed. Avrage pase: 4.58 per kilometer. Dette er ikke bra. Alt for kjapt. Etter dette fokuserte jeg på å roe ned og ikke pushe for hardt i starten. De neste km roa jeg ned til 5.10 som jeg holdt. Det var både bra og litt skummelt. For jeg hadde planer om å holde 5.23-24/km'ish for ikke å brenne meg.
Etter målstreken for halvmaratonnet var jeg plutserlig helt aleine. Ikke en løper å se foran eller bak meg. Før det var det jo masse folk over alt... Hadde trodd at det var flere som løp hele dritten.
Formen var awesome! Holdt fortsatt 5.10 og hadde ikke veldig vondt noen sted. iPhona hadde ikke blitt ødelagt av regnet enda og alt var bra. Etter 25-26km måtte jeg jobbe litt for å holde tempoet. Jeg så at tida var fantastisk og satt meg nytt mål: under 3.40. Det hadde jeg ikke drømt om før jeg starta.
Og der så jeg en løper i det fjerne langt foran meg. Det var veldig motiverende og jeg lå plutserlig i ryggen hans og dro han ganske lett. Så ser jeg neste, og drar han og. Etter 30km dabber farten ned til 5.11-12/km. Tida, kroppen og hodet har det fortsatt ganske bra. Hadde trodd jeg skulle være kake nå. Og på 35km ser jeg enda en løper jeg drar. Så begynner det å bli hardt. Kroppen sier sterkt i fra at det er nok, men nå er det bare 5km igjen så ikke f om jeg kan slække ned nå. Farten går litt ned. Det er 2km igjen og jeg ser ryggen til en kar til. Det småklikker i hodet. Jeg begynner å dra på og forbereder innspurten. Drar igjen han etter et par minutter. Det er 1km igjen og det gjør vondt overalt. Jeg er søkkvåt og kald. Det er de siste meterene som gjør en tid god så jeg spurter på. Øker hastigheten en del. Det er 3-400meter igjen å putter i et nytt gir. Det var da jeg begynte å sprekke i tårer og bare kobla ut all logikk og bare kjørte på. Så ser jeg målstreken 100meter. Noe så fantastisk deilig. Hiver på siste giret og spurter alt jeg overhodet klarer. Hylgrein veldig høylytt. Etter jeg kryssa streken datt jeg langflat med ansiktet ned i gjørma og grein og grein og lo og lo. Det var som om en månede med følelser var samla opp i de 10 sekundene. Helt ubeskrivelig. Dette øyeblikket er det det handler om! Og det er så sinnsykt hvert all treninga og all løpinga. Det hjalp også da jeg hørte at tida mi blei 3.36.03 og at jeg var nummer 11. av alle som løp helmaraton i Drammen i dag. Mange av de som hadde kikka rart på var blandt de jeg hadde dratt på siste halvdel
I garderoben kom jeg i snakk med de erfarne gutta og de sa at 1kg=5min sånn rundt regna og at jeg veier 15-20kg mer enn ideealløpern.
Dette er en dag jeg kommer til å huske lenge!!! Er veldig stolt og glad nå og gleder meg til å starte med kortere og mer intensive økter igjen samtisdig som at dette har gitt mersmak. Kjenner kroppen takler langdsitanse bedre og bedre for hvert løp.
Kortversonen:Målet var
3.47.42 /42.2km = 5m24s/km = 11.11km/t
Resultatet ble: 3.36.03 /42.2km = 5m7s/km = 11.72km/tFullførte som nummer 11. er ikke helt sikker på hvor mange som deltok hel, men tror det var 40.
Det jeg vet er at jeg kan gjøre det mye bedre. Jeg kunne ha veid 86kg. Jeg kunne ha trent et par langkjøringer til. Og sola kunne ha skint. Derfor har jeg masse forbedringspotensiale til nestegang
DA VAR DET GJORT