Her er forresten noen flere eksempel på den flotte bibliske kvinnesynen:
1 Timoteus 2:
11En kvinne skal la sig lære i stillhet, med all lydighet;
12men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.
Kvinnens ydmykende rolle kan sees som en konsekvens av hennes syndefall. Man ser allerede i 1. Mosebok kap. 3 syndens følger ved at Adam og Eva gjorde mot Guds vilje og åt av eplet.
"Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde dine barn. Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg."
Kvinnen hadde tatt av det forbudte treet, for deretter å overtale Adam til å gjøre det samme. At mannen skal råde over kvinnen er nevnt med annen "møye" og kan ansees som en konsekvens av kvinnens synd. Underordning før syndefallet var ikke realiteten. Antakeligvis var ikke denne forskjellen ment fra Gud sin side, men sålenge vi er under disse jordiske forhold er det en konsekvens av syndefallet. Kvinnen lurte mannen, og må nå underordne seg han. Vi er også satt sammen slik etter syndefallet, tror jeg, at dette er det som fungerer best. Kvinnens underordning av mannen er også et forbilde på Kristus og meningheten. Det gjør at vi lettere kan forstå Guds vesen og intensjon, samtidig som menn oppfordres til å elske kvinnen slik Kristus elsker oss.
På samme måte som det ikke var intensjonen at kvinnen skulle underordne seg mannen, så er det heller ikke Guds intensjon at mennesket skal leve i vanskelige kår på jorden. Men menneskenes ulydighet mot Gud gjør det sånn. Likvel er det essensielle her at mennesket kan frelses fra denne trell. Gud skal engang gjøre de troende "Han selv lik". Her ligger Guds mål og hensikt - et likestilt samfunn med Han. At vi midlertidig underkues her på jord er ikke noe vi kan klage over, det har vi selv lagt opp til. Guds kjærlighet står dog fast.
"Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake."
Det får følger også for Adam at han syndet. Men hans møye blir gitt på et annet område, nemlig dette som har med arbeid å gjøre. Kanskje er det også derfor mannen er utrustet med en sterkere fysikk? Hans dom her er umulig å rømme fra. Han er nødt til å jobbe hardt for å brøfø seg selv og sine, ganske enkelt for å overleve. På samme måte som kvinnen ikke kan si at det urimelig å måtte underordne seg, så kan heller ikke mannen si at det er urettferdig at de står ansvarlig for levebrødet. Både kvinnen og mannen, på hver sin måte, har fått sin konsekvens (oppgave/kall) av å være syndere.
Kvinnens underordning gjelder "i alle ting". Det innebærer både familieliv, menighetsliv og samfunnsliv forøvrig.
Samtidig gjelder mannens arbeidsansvar og krav om kjærlighet til kvinnen i alle ting. Gud har ikke vært urettferdig her, men gitt kvinnen og mannen ulike konsekvenser av synd fordi Adam og Eva handlet ulikt.
3 Mosebok 27:3-7 (Det Norsk Bibelselskap 1930)
3da skal du verdsette en mann som er mellem tyve og seksti år gammel, til femti sekel sølv efter helligdommens sekel.
4Men er det en kvinne, da skal du verdsette henne til tretti sekel.
5Er det en som er mellem fem år og tyve år gammel, da skal du verdsette en som er av mannkjønn, til tyve sekel, og en som er av kvinnekjønn, til ti sekel.
6Er det en som er mellem en måned og fem år gammel, da skal du verdsette en gutt til fem sekel sølv og en pike til tre sekel sølv.
7Er det en som er seksti år gammel eller derover, da skal du, dersom det er en mann, verdsette ham til femten sekel, og en kvinne til ti sekel. [/i]
Forskjellsbehandling..?
Dette handler ikke om menneskeverd som sådan, men verdien som arbeider (slave). Det er ikke bare forskjell på menn og kvinner her, men også unge og eldre. Det handler ikke om egenverdi her, men om verdi knyttet opp til spesifikke kvalifikasjoner som arbeider.
Det er helt urealistisk å tenke seg at kvinnen har mindre verdi enn mannen. Som Bibelen selv sier, er kjønnene ingenting uten hverandre. Slekta føres ganske enkelt ikke videre dersom den ene parten er mindre viktig, og skulle det bare vært menn eller bare kvinner på jorda, hadde ingen av oss vært særlig tilfredsstilt. Vi er ment for hverandre og har derfor nøyaktig lik verdi i vår helhet. Å ha ulik verdi på enkelte roller er noe helt annet. Kvinner og menn har både sine "sterke" og "svake" sider.
