Om det finnes en Gud som er både god og allmektig; hvorfor finnes det da så mye ondskap i verden?
Det ondes problem er et velkjent argument mot Guds eksistens, og ved første øyekast et godt spørsmål. Før jeg går videre til å besvare hvordan en god Gud kan tillate eksistensen av ondskap vil jeg innledningsvis demonstrere hvordan dette argumentet selvdestruerer ved nærmere ettersyn.
La meg stille et dumt spørsmål: Hvordan vet du at det finnes ondskap i verden? Hvordan vet du at noe er godt og noe annet er ondt? Må det ikke finnes en absolutt objektiv standard? Kan en absolutt objektiv standard eksistere uten at en absolutt autoritet har fastsatt den? Og er ikke denne absolutte autoriteten nettopp hva dette argumentet forsøker å motbevise eksistensen av? Vi har altså den pinlige situasjonene at vi har et argument som motbeviser en av sine egne forutsetninger, hvilket betyr at det er noe grunnleggende feil med det.
Hehe, her missforstår du. Spørsmålet er: Hvordan kan ondskap eksistere dersom gud eksisterer? Altså så anntar en at gud eksisterer, og vil være en absolutt autoritet, og dermed er også ondskap godt definert etter moralen som "gud har gitt oss".
Vi forandrer ikke på premissene underveis og sier "men vi tror ikke det finnes "ondskap", hvordan kan vi da si at noe ondt skjer?"!
Det er da fult mulig å utføre tankeeksperiment og se resultatene av feilaktige satte premisser.
Uten en absolutt moralsk autoritet, blir rett og galt bare et spørsmål om preferanser. Om du synes det er galt å drepe, men jeg synes det er riktig, så har du ingen autoritet til å si at jeg tar feil. Du kan til nød si at et flertall av andre mennesker synes jeg tar feil, men hva om jeg minner deg om at et flertall av mennesker i den vestlige verden for få tiår siden syntes det var i orden å kjøpe og eie negerslaver? Eller at selv i dag mener et flertall at det er i orden å drepe ufødte barn av bekvemmelighetshensyn? Er du sikker på at mennesket uten Gud er i stand til å bedømme forskjellen mellom rett og galt?
De hadde da gud og bibelen under slavetider og? Hvordan har gud fått oss til å se at det å ha slaver er galt? Disse tilsynelatende moralske fremskritt fram til i dag er ikke gjort på grunn av religion, men på tross av. Uten gud er det da ikke noe definitivt rett eller galt (Som Apelars og Quadriceps skriver), og dette ser vi og eksempler på opp gjennom historien.
Det de fleste i realiteten mener når de sier at Gud burde tilintetgjøre all ondskap er at han burde tilintetgjøre alle de andres ondskap. Men ikke misforstå. Jeg prøver ikke å benekte eksistensen av ondskap. Så spørsmålet består: Hvordan kan en god og allmektig Gud, eksistere side om side med en ond og syndig verden? Vel, det har å gjøre med vår tidligere nevnte mangelfulle evne til å foreta moralske vurderinger, og da spesielt de som angår oss selv. For det de fleste i realiteten mener når de sier at Gud burde tilintetgjøre all ondskap er at han burde tilintetgjøre alle de andres ondskap.
Hva slags ondskap mener du Gud burde fjerne? Burde han fjerne alle mordere? Alle voldtektsmenn? De fleste vil svare ja på disse to, fordi de ikke befinner seg i noen av disse kategoriene. Hva med alle tyver? Hva om de bare tok en bitteliten ting? Nå begynner det å bli litt mer ukomfortabelt. De fleste har vel på et eller annet tidspunkt, kanskje som barn, tatt et eller annet som ikke tilhørte dem. Eller de har snytt litt på skatten, lastet ned musikk fra nettet ulovlig, eller lignende. Hva med løgnere da? Eller baktalere? Da ville nok de aller fleste synes Gud gikk altfor drastisk til verks. For det er jo noe vi alle har gjort, og kanskje gjerne har lyst til å fortsette å gjøre.
Men om Gud nå skulle fjerne all ondskap fra verden—og så lenge mennesker har fri vilje må det bety å fjerne alle onde mennesker fra verden—ville det ikke da fremdeles være grunn til å anklage ham om han lot noe som helst ondskap være tilbake? Ville han ikke måtte fjerne all ondskap? Og betyr ikke det videre at han måtte fjerne alle mennesker?
Gud kunne vel enkelt og greit skapt oss uten vilje til ondskap. Men men, hvordan definerer du da en himmel uten ondskap? En himmel uten fri vilje ?
Forgjengelighet betyr at ting forgår. Mennesker dør, biler ruster, stjerner brenner opp, DNA-strenger får introdusert nye feil ved hver kopiering og sakte men sikkert går alle ting i oppløsning. Mennesker blir syke, barn blir født med misdannelser, og naturen vender seg imot mennesker og skader og dreper dem. Hvorfor? Det er bilder på hva synd er. Så se ikke elendigheten rundt oss som en anledning for å anklage Gud, men se det som et bilde av din egen ondskap. Det du tror er små synder—alle ser på sine egne synder som små—er ikke så små for Gud. Hvor store er de for ham? Se på et univers som gradvis slokner og forsvinner i det store intet. Et nyfødt barn med så store misdannelser at det aldri kommer til å se sin første fødselsdag. Eller en flodbølge som velter inn over land og knuser titusener av mennesker. Slik ser Gud på dine «små» synder.
Annerkjenner du DNA-strenger og "et univers som gradvis slokner"? Dette er da vitenskaplige bedrifter. DNA og kartleggingen av genene er da et definitivt bevis for evolusjonsteorien, og ville vært tilstrekkelig selv uten alle "mellomstadiedyrene" (som alle, også vi, dyr er) /fossilene.
Et ekspanderende univers er da og et av hovedargumentene for big bang.
Jeg er enig i at det ikke finnes noen objektiv justis i naturen, og ondskap eksisterer ikke som noen størrelse uavhengig av oss mennesker. Hva som er ondt og godt bestemmes dels av våre instinkter når det gjelder den enkeltes beste, felles beste, emapti osv., og dels av det som Richard Dawkins kaller tidsånden (zeitgeist).
Jeg synes at Dawkins argumenterer glimrende skriftlig mot religion, og han er en fryd å høre på når han argumenterer muntlig. Men jeg mener at det er noe som mangler hos Dawkins (og likså hos Blackmore, Dennett, Harris og PZ Mayers), og det er en nærmere diskusjon av hva tidsånden er. Det er bare oss mennesker som har en tidsånd, og denne tidsånden skyldes samfunnet rundt oss. Aztekiske menneskeofrere, det romerske gladiatorpublikum og de tyske SS og SA-medlemmene hadde tanker om godt og ondt som var helt grunnleggende forskjellig fra våre, uten at dyrenes normer for sosial adferd har forandret seg noe på tusenvis av år.
Jeg synes at Karl Marx er den 'profeten' som har bidratt med mest når det gjelder å forklare det særskilt menneskelige som kan kalles tidsånd. Vi former samfunnet rundt oss, som i sin tur former oss. Vi skaper eiendomsformer, produksjonsmåter og klassesamfunn, som i sin tur dikterer hva som er godt og ondt. Vi er den eneste historieproduserende arten her på jorda, den eneste arten som gjennomgår marxistisk evolusjon. Jeg tror også at utviklingen av tidsånden følger en bestemt retning. Derfor er godt og ondt ikke helt opportunistisk og valgfritt bestemt, selv om de er menneskeskapte begreper.
Ja, jeg er enig i dette. Men zeitgeist er vel bare på grunn av menneskets gruppementalitet og tendens til å velge ledere /ledergrupper. Disse lederenes egenskaper og mentalitet påvirker da en gruppe i en mer direkte forstand.
Det at vi "beveger oss framover" er vel på grunn av vi har mulighet til å lære av våre feil i historien ?
Eller har jeg missforstått begrepet "zeitgeist" ? Synes det ble beskrevet litt diffust, og har ikke lest noe særs om det.
