Jeg synes fasiten har mistet litt gnisten altså. Mistenker for mye ørret på Einar.
Skal gi deg gnist jeg.
Jeg hadde jo ørreten i fryseren som du sikkert leste for noen uker siden. Ettersom ørreten var så fristende og jeg ikke klarte å hverken la den ligge i fryseren eller gjenopplive den og kaste den ut på sjøen, så tok jeg den ut av fryseren. Jeg gikk inn i et forhold. Det var en liten lettelse fordi å vurdere opp og ned i mente om man ønsker noe eller ikke er svært krevende og det kostet mye av meg. Ved å kaste ørreten på sjøen ville jeg aldri ha fått vite hvordan det kunne være med ørreten hvis fikk hodet mitt til å befinne seg i at det nå ikke var bare jeg lengre, men at det også var oss.
Jeg kunne få så mye ørret jeg bare ønsket da. Ørreten la seg gjerne på middagsbordet 5 ganger per dag. Ja, mye vil ha mere. Og litt ga bare mere lyst. Så glad er jeg hverken i ørret eller fisk, så det ble med én til maks 2 ganger om dagen. Og "dagen" betyr mest helgedagene da det var da vi oftest møttes. Mandag til fredag var singellivets glade dager. Så jeg fikk på en måte i pose og sekk.
Av respekt for ørreten så vil jeg ikke være alt for detaljert om denne, men kan jo kort si at ikke alle fiskere er like snille. En fisker som ville ha ørreten til middag spiste også mange andre fisker samtidig og var stadig på fisketur. Dette er fy-fy og kan ødelegge følelseslivet til hvilken som helst fisk.
Selv har jeg alltid, og kommer alltid, til å holde meg til samme fisken når jeg har fisk. Og selv om jeg ikke har fiskestang så synes jeg det er greit om jeg går inn i en fiskebutikk og åpenlyst forteller fiskeselgeren de ulike positive kvalitetene med de ulike fiskene.
Ei natt hadde jeg en drøm om en annen fisk. Fisken la seg til på middagsbordet og jeg tok gaffelen i den, kjente lukta og tok bort gaffelen. Jeg ville ikke spise en annen fisk enn den jeg hadde. Selv i drømme. Fisken som bød på seg selv er en ansatt av meg. Og forholdet oss imellom er meget bra slik at vi kan si mye rart til hverandre. Åpenheten er stor. Og da jeg hadde drømte om denne fisken, som jeg til alt overmål avviste, så skapte dette furorore da drømmen ble sitert på Facebook og ørreten leste hva jeg hadde skrevet fordi jeg ikke logger ut av min Facebook. Ørreten ble da usikker, som i nervøs og uvel, pga. tidligere erfaringer og ettersom den ikke kjenner meg godt så er jo dét litt naturlig. Den mente også det var respektløst å fortelle om en drøm om andre fisker til de /den fisken som var med i drømmen. For å vise at min kontakt med den andre fisken ikke var større, eller annerledes, enn normalt og mest basert på jobbrelaterte ting på fritiden, så lot jeg ørreten lese alle meldinger jeg har sendt via mobiltelefon til den andre fisken. Den som er ansatt og som jeg drømte om i noen sekunder. Det jeg hadde glemt var at noen dager i forveien så hadde min ansatte fisk fått ny mobiltelefon og bedt meg sende en melding slik at hun hadde mitt nummmer. Jeg, da i topphumør, kunne ha skrevet noe slikt som: "Blå fisk på taket av en Volvo", bare tull uansett. Tullet som jeg imidlertid valgte å skrive var: "Jeg vil knulle deg hardt bakfra i doggy. NÅ!!!". Fisken som fikk denne meldingen har samme humor som meg og skjønte, til tross for fiskehjerne, at dette bare var tull. Det er imidlertid ikke like lett å erkjenne dette når man fra før er usikker og det handler om sin kjære fisker. Dette øyeblikket, da jeg helt frivillig ga fra meg mobilen for å bevise min uskyldighet, var en hendelse for historiebøkene. For en tilfeldighet og for en brøler. Haha! Det er like dumt som å komme inn i et hus hvor et mord nylig har skjedd, se en blodig kniv og ta den opp med bare hender og plutselig bli omringet av politi. Politiet, og hele verden, tror du er skyldig. Retten konkluderer kanskje med det samme også, men så er man bare litt klomsete og uskyldig som et sovende barn.
Vi kom over denne hendelsen og skulle i helgen som var ha en flott helg sammen. Den startet veldig bra med kino og masse kvalitetstid fredag. Lørdag etter frokost fikk jeg, som lyn fra klar himmel, vite at ørreten ville tilbake til sjøen. Og vips så var ørreten borte. Jeg dro imidlertid på butikken samme dag og kjøpte nedfrosset to fileter ørret som jeg spiste som nattmåltid.
Jeg har fundert litt på hvorfor ørreten hoppet tilbake til sjøen så fort og brutalt og jeg er ganske sikker på at det ble for mye for ørreten da jeg natta i forveien informerte om at jeg kom til å bli mentor for den andre fisken. Tanken på meg og denne fisken ble nok uutholdelig selv om forholdet kun er vennskapelig og profesjonelt. Sånt skjer og nå er jeg da singel igjen. Så det har ikke vært mye ørret i det siste, selv om det indirekte har vært litt mye. Nå er det imidlertid ikke noe.
Takk.
