 Visning av honnrposter for Stallo
|
|
Sider: 1 ... 7 8
|
|
106
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: gode vitser ( vet mange har noen!)
|
03. juni 2005, 17:49
|
Tror jeg må prøve å heve nivået her på forumet med noen mer seriøse historier…
Som kjent så forskes det fortsatt mye på hva som skjedde i den første tiden etter at jorda ble skapt, både av religionsforskere og evolusjonister. Man har nå kommet fram at følgende skjedde kort tid etter at Adam var skapt:
Han gikk der og var ensom, savnet ett eller annet, men visste ikke akkurat hva. Da hører han en stemme fra himmelen som sier: ” Adam, jeg skal nå lage deg en partner. Hun vil lage mat til deg når du er sulten, gi deg drikke når du er tørst, sy deg klær når du fryser, pleie deg når du er syk, og trøste deg når du er nedfor !”
”Det høres bra ut!” svarte Adam, ”men hva vil det koste meg?”
”Vel”, svarer stemmen, ”det vil nok koste deg en arm og en fot.”
”Hmm”, svarer Adam, ”det var dyrt…..hva får jeg for et ribbein?” Og resten er historie.
|
| Honnr gitt av : mr wolfyboy, 04. juni 2005, 13:46
|
|
|
107
|
Generelt / Åpent forum / SV: Integrasjon
|
03. juni 2005, 16:07
|
Heisann Noen som har noen gode praktisk eksempler der vi bruker integrasjon. Jeg satser mest på sluser, men dersom noen vet om noen flere gode, hadde det vert en fordel.  Skal ha prosjekt i 2MX.
Jeg vet ikke om trådstifteren leser svarene på sine egne innlegg rundt om på forumet – jeg har allerede forklart at problematikken med fylling av en sluse ikke er noe godt eksempel på integrasjon. Et analogt og mer oversiktlig eksempel er å fylle en bøtte med vann fra springen, du åpner kranen, vannet renner ut, bøtta fylles og du skrur av vannet. Vannet renner ut med konstant hastighet, og den deriverte av en konstant er null, og det har ingen mening i å snakke om den andrederiverte ettersom den ikke eksisterer. Og dersom vannet renner ut med en hastighet på 1liter pr sekund, er det nokså omstendig å bruke integrasjon for å finne hvor mye som renner ut i løpet av f. eks 10 sekunder. (Men det er godt mulig)
Et litt annet problem får du dersom vannreservoaret påvirkes av den vannmengden som renner ut, f. eks hvis bøtta fylles fra ei tønne. Vannmengden som renner ut vil minske etter en eksponentialfunksjon av typen Aet (negativ t). Og her vil det være aktuelt å integrere for å finne vannmengden. (Integrasjon av denne type funksjoner er først pensum i 3MX)
Men vannreservoaret som en sluse fylles fra vil neppe påvirkes - jeg har faktisk selv seilt gjennom alle slusene opp til The Great Lakes i USA/Canada, og registrerte ikke noen merkbar senkning av vann-nivået i de Store Sjøer mens slusene ble fylt. (OK, dette var ironi)
Jeg tror Germ er vel optimistisk hvis han forventer å få avklart derivasjonens mysterier gjennom et leserinnlegg på Forumet – men, her er iallfall kortversjonen:
Den andrederiverte forteller noe om grafen til den førstederiverte, I området hvor den andrederiverte er negativ, synker funksjonen til den førstederiverte, og hvor den er positiv, stiger den. Og der hvor den førstederiverte er negativ, synker hovedfunsjonen, osv.
|
| Honnr gitt av : Egil Skallagrimsson, 03. juni 2005, 18:42
|
|
|
108
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: Hvor mye tar dere i beinpress??
|
09. mars 2005, 21:23
|
For de som fortsatt er interessert i hvordan man regner ut hvor mye et press i beinpressmaskinen tilsvarer et ”fritt” løft, får dere svaret her:
Det er helt unødvendig å rote inn noe vektorregning her, enkel trekantberegning holder lenge. Hvis vi betrakter beinpressmaskinen som en rettvinklet trekant, vil sleiden, som vektene glir på, være hypotenusen, og rammen vil utgjøre de to katetene.
For å finne tangens til vinkelen, som kan variere fra maskin til maskin, tar vi motstående katet, som tilsvarer den loddrette stolpen i stativet, og dividerer med hosliggende katet, som blir rammen på gulvet.
Vinkelen blir da invers tangens til det tallet vi får. Får å finne den virkelige vekten, må vi gange med sinus, (ikke cosinus) til vinkelen.. (Når vi løfter rett opp, er vinkelen 90 grader, og sinus til 90 er 1, mens cosinus til 90 er 0!)
Eksempel: På min beinpressmaskin er den vertikale stolpen 150 cm og den horisontale er 115 cm. Tangens til vinkelen blir da 150/115 = 1.3. Invers tangens til 1.3 er 52,5 som altså er vinkelen på min maskin. Sinus til 52,5 grader er 0,8 som altså blir den faktoren jeg må gange vekta med. Hvis jeg har 200 kg på beinpressen, tilsvarer det da: (200 * 0,8) kg = 160 kg.
Her er ikke tatt med noe friksjon, som uansett ikke kan beregnes teoretisk, men må finnes empirisk, men med så bratt vinkel , vil den ikke utgjøre mye.
Nå kan man i alle fall ikke sammenligne et løft i beinpressmaskin med knebøy..
|
| Honnr gitt av : HITman, 07. mai 2005, 20:54
|
|
|
109
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: "bolebukser"
|
03. mai 2005, 13:07
|
Personlig synes jeg det er dummere å se folk som trener med lue på inne enn folk som bruker bolebukse.
Bolebuksene er iallfall behagelig å ha på når du trener, og tar liten plass å pakke, med andre ord ganske funksjonelle. Det samme kan vel neppe sies om tykke ull-luer.
(Ja, jeg har faktisk en gammel bolebukse - bruker den riktignok bare i lukket selskap.) |
| Honnr gitt av : stayXgold, 03. mai 2005, 22:21
|
|
|
110
|
Generelt / Åpent forum / SV: Hva er det dummeste du har sett i gymmen?
|
17. april 2005, 17:56
|
Under rengjøring i damegarderoben en tid tilbake, fant vi emballasjen til en massasjestav.
På bildene i annonser for disse produktene framgår det at de hovedsakelig brukes til massasje av nakkeregionen. Så jeg antar at det var en av damene på gymmen som hadde fått kink i nakken og benyttet oppholdet i badstua til å kurere skaden.
Sikkert en behagelig behandlingsmåte som trygt kan anbefales til andre.
|
| Honnr gitt av : Espen Leon, 28. april 2005, 10:40
|
|
|
111
|
Generelt / Åpent forum / SV: Trening under Vann..?
|
12. april 2005, 21:22
|
Til informasjon for interesserte:
Hensikten med å trene i høyden, alternativt i høydehus, er at partialtrykket (deltrykket) av oksygen vil her være lavere enn ved havoverflaten. Dette medfører at det er mindre oksygen tilgjengelig for kroppen. For å kompensere for dette, vil kroppen produsere flere røde blodlegemer slik at det kan opptaes og transporteres like mye oksygen som før. Denne prosessen skjer selvsagt over en viss tid.
Dersom du skulle dykke ned, vil det motsatte skje – lufttrykket, og dermed partialtrykket av oksygen, blir større. Kroppen tilpasser seg igjen, men denne gangen ved å minske antallet røde blodceller. Resultatet vil da bli at du vil være i mye dårligere form og i stand til å prestere mindre når du kommer tilbake til overflaten. Også her vil tilpasningen måtte skje over lengre tid, slik at fridykking eller dykking med flasker for den saks skyld, vil overhodet ikke gi noen effekt.
Derimot er denne effekten i aller høyeste grad merkbar for dykkere som har vært på metning, dvs. at de har oppholdt seg i opptil flere uker under forhøyet trykk. (I trykk-kammer.) Disse er merkbart svakere og i dårlig form når de kommer ut fra metnig
Dykkere bruker forresten ikke oksygenflasker, (bortsett fra marinejegere), men vanlig komprimert luft. Hvis du dykker med rent oksygen, vil du stryke med når du kommer til ca 20 – 40 meters dybde. Rent oksygen er nemlig giftig under trykk!
|
| Honnr gitt av : Vidis, 13. april 2005, 12:38
|
|
|
112
|
Generelt / Åpent forum / SV: Trening under Vann..?
|
12. april 2005, 21:22
|
Til informasjon for interesserte:
Hensikten med å trene i høyden, alternativt i høydehus, er at partialtrykket (deltrykket) av oksygen vil her være lavere enn ved havoverflaten. Dette medfører at det er mindre oksygen tilgjengelig for kroppen. For å kompensere for dette, vil kroppen produsere flere røde blodlegemer slik at det kan opptaes og transporteres like mye oksygen som før. Denne prosessen skjer selvsagt over en viss tid.
Dersom du skulle dykke ned, vil det motsatte skje – lufttrykket, og dermed partialtrykket av oksygen, blir større. Kroppen tilpasser seg igjen, men denne gangen ved å minske antallet røde blodceller. Resultatet vil da bli at du vil være i mye dårligere form og i stand til å prestere mindre når du kommer tilbake til overflaten. Også her vil tilpasningen måtte skje over lengre tid, slik at fridykking eller dykking med flasker for den saks skyld, vil overhodet ikke gi noen effekt.
Derimot er denne effekten i aller høyeste grad merkbar for dykkere som har vært på metning, dvs. at de har oppholdt seg i opptil flere uker under forhøyet trykk. (I trykk-kammer.) Disse er merkbart svakere og i dårlig form når de kommer ut fra metnig
Dykkere bruker forresten ikke oksygenflasker, (bortsett fra marinejegere), men vanlig komprimert luft. Hvis du dykker med rent oksygen, vil du stryke med når du kommer til ca 20 – 40 meters dybde. Rent oksygen er nemlig giftig under trykk!
|
| Honnr gitt av : Down and coming, 12. april 2005, 21:30
|
|
|
114
|
Generelt / Åpent forum / SV: Radbrekking av engelsk....
|
07. april 2005, 19:43
|
Her er noen av mine favoritter:
I Middelhavet finnes det en fisk som heter rape, en vanlig matfisk. En spansk restaurant med to-språklig meny serverte en utgave som het "Rape a la marinero", som betyr noe sånt som rape på sjømannsvis.
I den engelske oversettelsen ble det til "Rape, sailor style."
Det er ikke bare det skrevne ord som kan være vanskelig, også tunga kan slå krøll på seg og her er en historie som er spesielt aktuell i disse papale tider. (Historien er beregnet på de franskspråklige, men den burde være lett forståelig også for andre.):
Av alle stasjoner, så var det Vatikanets radiostasjon som i en franskspråklig sending hvor hallomannen skulle si ”La population immense du Cape”, men hvor han snublet stygt og sa: ”La copulation immense du Pape.”
Om nordmenn og andre kan ha problemer med engelsk, så kan også engelskmennene ha problemer med norsk, særlig når de sære norske bokstavene dukker opp. Det fikk de erfare de to nordmennene som var på reise i England og befant seg på Heathrow. Den ene het Ås og den andre het Sørås , av en eller annen grunn ble de bedt om å komme til informasjonen, så over høytaleranlegget ble det annonsert: ”Will Mr. Ass and Mr. Sore Ass please come to the information desk.”
En tidligere arbeidskollega, en engelskmann, bodde flere år i Sverige og snakket en del svensk. En gang skulle han til røntgenundersøkelse på sykehuset. Han kunne ikke forstå hvorfor alle gliste bredt når han spurte hvor runkeavdelingen lå!
|
| Honnr gitt av : Vidis, 07. april 2005, 20:23
|
|
|
115
|
Generelt / Åpent forum / SV: Sukker diskusjon
|
18. mars 2005, 19:10
|
bare se på USA som er foran i alt hvor mye problem de har med overvekt og diabets samt andre livstidsykdommer....
Denne påstanden om at det finnes så mange overvektige amerikanere, kan overhodet ikke stemme. Jeg har sett samtlige episoder av "Baywatch", og jeg kan ikke huske å ha sett en eneste overvektig person der! |
| Honnr gitt av : Baahh, 18. mars 2005, 19:12
|
|
|
116
|
Generelt / Åpent forum / SV: Stinkesko?
|
20. februar 2005, 17:45
|
Jeg bodde en gang hos en venn av meg som hadde en sønn på en 5-6 år. Han snakket stadig om et program so gikk på TV og som han kalte ”Gårdens beste” Jeg syntes dette hørtes noe merkelig ut, men ettersom jeg selv ikke hadde kabel-TV på den tida, kunne jeg ikke si han mot.
Jeg fikk forklaringen da jeg så programmet – Ghostbusters!
|
| Honnr gitt av : Ostreicher, 20. februar 2005, 18:05
|
|
|
117
|
Generelt / Åpent forum / SV: Til matematikerne her (uac?)
|
13. januar 2005, 20:54
|
Her var det mange rare teorier….
Endring i lufttrykk har nok en teoretisk virkning, men virkningen vil være motsatt av det de fleste ser ut til å tro. Nemlig, jo større trykk, jo lettere blir vekta! Har dere glemt gamle Arkimedes? Han som spratt naken opp av badekaret og ropte ”Eureka, eureka” – jeg har funnet det. Og hva var det han hadde funnet – jo, når et legeme nedsenkes i en væske, vil det letne med vekten av den fortrengte væskemegne . Den samme effekten vil vi få når legemet ”nedsenkes” i en gass. (luft).
Og hvor mye vil så det utgjøre? Vel, 100 kg jern har et volum på ca 13 liter, som altså er den luftmengden som fortrenges. 1 liter luft har en masse på ca 1.2 gram (ved standard trykk og temperatur). Massen som fortrenges blir da ca 1.2 x 13 = 15 gram. Så 100 kg vil føles ca 15 gram lettere i forhold til å løfte i vakuum. En økning i lufttrykket på 50 millibar, som vil være en ekstrem endring, vil øke massetettheten til lufta med ca 5 %, som da blir ca 1.26 gram/liter og den fortrengte luftmassen blir da ca 16.4 gram.
Konklusjonen blir da at en stor endring i lufttrykket vil medføre at 100 kg letner ca 1.4 gram. ( Dette vil til en viss grad motvirkes av at friksjonen øker litt når vi løfter pga tettere luft, hvor mye er vanskelig å beregne, men det vil være snakk om brøkdeler av et milligram)
Denne forestillingen om at lufttrykker hviler på oss omtrent som en ryggsekk, er helt feilaktig. Hvis det hadde vært tilfelle, ville vi ligge paddeflat og ute av stand til å røre en muskel. Vekten av luften tilsvarer nemlig en vannsøyle på 10 meter, men ettersom trykket virker i alle retninger, merker vi den ikke.
En annen faktor som også spiller inn, er temperaturen – jo kaldere desto tettere luft,. Hvis vi drar til Karasjok midtvinters og løfter i 40 minusgrader, har lufta en massetetthet på 1.5 g/liter, og dette vil gi oss et ekstra løft på ca 4 gram pr 100 kg. (Lufttemperaturen er faktisk en faktor som bl.a. helikopterflygere må ta hensyn til når de laster opp ).Så må vi passe på å løfte når det er flodsjø for da vil månens tiltrekningskraft gi oss noen milligram ekstra, og hvis klokka er 1200 på dagen (soltid), vil også solens tiltrekningskraft være maksimal og bidra liiitt. Og så har vi luftfuktigheten…….
Beveger vi oss oppover i lufta, blir tyngdekraften mindre, men vi får holde oss til jordoverflaten i denne omgang.
Alt dette som er nevnt hittil er jo bare teoretiske spekulasjoner som ikke vil ha noen som helst målbar betydning. En faktor som faktisk vil vær målbar, er forskjell i breddegrad. Tyngdekraften er minst ved ekvator og størst ved polene, faktisk er den 0.5 % større. Dette betyr at en rimelig god benkpresser som løfter 200 kg ved ekvator, skulle klare 201 kg på syd- eller nordpolen
Så, hvor og når skal man løfte for å få mest optimale forhold? Som sagt bør det skje på ekvator, i et godt avkjølt lokale kl 1200 på dagen samtidig som det er flodsjø. Det vil også være 2 dager i året som vil være mest gunstig. Høst- og vårjamdøgn vil sola stå i zenit klokka 1200, mens jorda er nærmest sola ved vintersolverv. Så en dag mellom høstjamndøgn og vintersolverv og en dag mellom vintersolverv og vårjamdøgn vil solas titrekningskraft være størst. Nøyaktig hvilke overlater jeg til en astronom å regne ut……….
Egentlig burde resultater og rekorder ikke noteres i kilogram (eller pund), men i Newton . Den dagen styrkeløft blir en interplanetarisk idrett, må så i hvert fall skje!
|
| Honnr gitt av : Egil Skallagrimsson, 16. januar 2005, 18:51
|
|
|
118
|
Generelt / Åpent forum / SV: Til matematikerne her (uac?)
|
16. januar 2005, 18:44
|
Viser til mitt forrige innlegg
For de som ønsker å gjøre et skikkelig skryteløft, og synes at en økning på bare ett kilo er for puslete, så kan de ta med benken i heisen på Hotell Plaza og så løfte mens den er i tilnærmet fritt fall nedover.
Et løft på 1000 kg burde gå uten anstrengelse. Bare pass på å racke før oppbremsingen begynner!
|
| Honnr gitt av : Baahh, 16. januar 2005, 18:46
|
|
|
