Vis innlegg
Sider:
  • 1
  • 1  Trening / Friidrett / Sv: Dyp vs. halv knebøy på: 06. august 2016, 00:14
    https://bretcontreras.com/partial-vs-full-reps-or-both/
    2  Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Bulking - Ekstra muskler eller ekstra fett? For mange ulemper kontra fordeler? på: 01. mars 2011, 00:34
    I olympiske løft (rykk, støt, vending) er det lettare å halde balansen med høg kroppsmasse fordi vektene veg mindre i forhold til kroppsmassen. Merkar sjølv at det blir mykje vanskelegare med ein gong eg skal løfte meir enn eiga kroppsvekt. Kan vere same effekt i styrkeløft også. På den andre sida er kroppsvekta ein del av det ein skal løfte i t.d. knebøy, og slik sett skulle det vere motsett effekt.
    3  Kosthold / Vektnedgang og Diett / Sv: Kaloriteller på sykkel/tredemølle på: 20. februar 2011, 19:01
    Nei! Lågare puls betyr at hjartet slår meir per slag. Hjartet gjer same jobben, men jobbar på mindre relativ belastning i forhold til maks. Pulsklokke kan IKKJE estimere energiforbruket bra, med mindre du legg inn VO2max (ikkje relativt).
    4  Kosthold / Vektnedgang og Diett / Sv: Hvordan deffe på en måned? på: 26. desember 2010, 14:56
    Viss vi antar du er 80 kg, vil du med 15% kroppsfeitt ha 68 kg feittfri kroppsmasse. Det betyr at du må ned i 73 kg med same feittfrie kroppsmasse for å kome under 7 prosent, altså 7 kg ned på fire veker. Det er nesten 2 kg i veka, og eit kaloriunderskudd på 2000 for dagen. For å gå ned fort i vekt og halde muskelmassen, er proteinsparande modifisert faste (PSMF) ein diett som kan brukast. For ein person på 80 kg blir det ca 200 g protein, 10 g feitt og litt karbo, slik at det totale energiinntaket blir ca 1000 kcal. Dersom metabolismen er 2500 inkl styrketrening nokre dagar i veka, blir det berre 1500 i minus for dagen. Denne dietten er heller ikkje anbefalt å køyre så lenge som fire veker.

    Eg har prøvd både total faste, PSMF og PSMF med ekstra kardio. Det funkar, men er ikkje å anbefale viss du ikkje veit kva du driv med. Erfaringa mi er at muskeltap er oppskrytt, og det er jo eigentleg logisk; ein organisme som ikkje kan gå litt utan mat utan å bli svekka, ville aldri klart seg i naturen. Når det er sagt er muskelmassen min kun eit resultat av genetikk, då eg aldri har trent styrketrening for muskelvekst.

    Men kva er eigentleg vitsen med kroppsfeittsandel på 7 prosent? Magerutene og blodårene er jo meir enn tydelege på 12, kan aldri tenke meg det er sunt å vere så rippa. Einaste grunn eg kan sjå, må vere viss du skal konkurrere i fitness eller bodybuilding. Sjølv har eg feittfri kroppsvekt på ca 63, kroppsvekt på 73 (ca 13-14% kroppsfeitt), litt ekstra på magen, men likevel sixpack og tydlege blodårer på armar og bein (inkl låret: )
    5  Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Johannesbrødkjerne- og glutenmjøl på: 30. april 2010, 11:57
    Ser på framsida at Børge Fagerli gladleg hiver innpå kunstige tilsetningsstoff, så då er det vel greit?
    6  Kosthold / Kosthold og Ernæring / Johannesbrødkjerne- og glutenmjøl på: 29. april 2010, 23:55
    Tidlegare i min ungdom har eg flørta litt med lavkarbo, og kom då i kontakt med tilsetningsstoffa johannesbrødkjernemjøl (fortykningsmiddel) og glutenmjøl (bindemiddel). Seinare har eg kome fram til at grunnen til at lavkarbo virkar, er at du sluttar å putte drit inn kjeften. Og då er spørsmålet: Er det veldig negativt å bruke desse produkta i matlaging? Dei er jo populære i ferdigmatindustrien pga gode eigenskapar, men er kanskje også av den grunn ikkje så bra å putte i seg? Er jo kjempegreit å putte i t.d. grovbrød, slik at det hevar og ikkje smuldrar. Skulle gjerne brukt surdeig istaden, men bur i kollektiv. Greit å putte i karbonade og gryterettar også. Likevel er det noko som skurrar når eg tilset noko som har nemninga E410...
    7  Trening / Olympisk vektløfting / Sv: NM 2010 i Trondheim LIVE oppdatering på: 08. mars 2010, 20:36
    Ser av resultatlista at ein del stiller i ein vektklasse over kva ein skulle tru dei kunne klart. F.eks. Anja Jordalen stiller i klasse 75, då ho vog inn på 69.4 kg. Kva er grunnen til dette? Nedprioritering av NM, gå til ein klasse med dårlegare konkurranse (kvinner -69 var jo ganske heftig med Kasirye) eller finns det andre årsaker?
    Macroane i xls-fila eg lasta ned var forresten øydelagde, så Sinclair vart ikkje vist. Prøvde å lage eit script som rekna det ut, men må ha fått tak i feil formel då det vart lågare koeffisientar for kvinner. Nokon som har riktig?
    Helsing nerd som også er interessert i vektløfting.
    8  Kosthold / Vektnedgang og Diett / Sv: Faste på: 05. august 2009, 00:01
    Då har eg testa ut faste. Gjekk 5 dagar utan mat, samstundes som eg gjekk tur ca 4 timar per dag. Det tok 2 døgn frå eg avslutta fasten, til eg klarte å få i meg noko særleg mat (alt kom opp att), så eg reknar med at energiunderskotet var drøye 20000 kcal. Etter fastinga tok eg nokre spisedagar, så det totale energiunderskotet iløpet av perioden skulle vere litt under 20000 kcal. Det einaste eg åt undervegs var salttablettar, litt kaffi og ein neve molter (vart for dumt å berre gå forbi modne molter:D). 1 kg feitt har ca 7000 kcal, 1 kg musklar skal etter mine anslag vere 1000 kcal (er det nokon som kan bekrefte/avkrefte dette?) Dag 1 var eg 84,6 kg, dag 6 78,7 kg og dag 8 (to døgn etter eg byrja å ete) 82,2. Har etter litt eksperimentering med ketogen diett funne ut at karbohydratnivået i kroppen kan regulere vekta opp mot 3 kg (200 g karbo skal binde 800 g væske etter boka. Dette forklarer den store vekdifferansen mellom dag 6 og dag 8.) I tillegg målte eg hals, bryst, midje, hofte, lår, overarm, underarm og vrist med måleband. På dag 6 var alt 1-2 cm lågare enn dag 1 (bortsett frå midje), men på dag 8 var alt tilbake til same som dag 1. Unntaket var midjemålet, som var 3 cm mindre på dag 8 enn dag 1.

    Dette indikerer at svært lite av vekttapet var musklar. Berre ein regresjon basert på energiinnhald i feitt og musklar seier at lite av vekttapet var musklar, og dette blir støtta opp av måla av dei ulike kroppsdelane. Argumentet mot blir slik eg ser det at det var svært ubehagelig. Energinivået gjekk ned, men eg tvinga meg sjølv til å gjere vanlege trivielle gjeremål for å halde aktivitetsnivå og forbrenning oppe. Konsentrasjonsnivået gjekk også i dass, så eg var avhengig å gjere dette på eit tidspunkt med ferie. Faktisk var det å gå fjelltur det som var minst ubehagelig, sikkert fordi kroppen produserer endorfin ved fysisk aktivitet.

    No skal det seiast at eg i store deler av det siste året har levd på ein ketogen diett og med få måltid. Dette har fungert svært bra, og kan tyde på at eg har god feittforbrenning. Difor er det ikkje sikkert alle får like gode resultat med faste. Ein annan ting er at eg har noko høg feittprosent (antagelegvis over 20 basert på midjemål, hoftemål o.l.), og at det kanskje blir annleis for folk som skal ned mot 10. Likevel kan ting tyde på at proteinnedbrytning ikkje skjer så fort som mange trur. Har diverre ikkje mykje før- og etter-testar verken på styrke eller kondisjon, då eg var så uheldig å brekke ribbeinet i byrjinga av juli.
    9  Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Lav fettprosent året rundt. på: 01. august 2009, 14:54
    Såg eit BBC-program om dette for ikkje så lenge sidan. Målet med forsøket var å sjå kva som gjer at nokon vert overvektige, medan andre held ein god kroppssamansetjing. Dei to ulike teoriane var at tynne folk et mindre, eller at tynne folk har høgare forbrenning. Det var ei forsøksgruppe på ca 10 "normalbygde" personar, kvinner og menn. Forsøket gjekk ut på at personane skulle ete 5000 kcal per dag og vere minimalt aktive i 14 dagar. Metabolisme og kroppssamansetjing var målt før under og etter forsøket.

    Dei fleste deltakarane la på seg ein del feitt, men basalmetabolismen endra seg for alle: Kroppstemperaturen gjekk opp når dei var på energioverskot, og difor brukte dei også meir energi. Men ein av forsøkspersonane la berre på seg musklar (jaja, sikker litt feitt også, men kroppssamansetjinga var ca den same). Dette kan vere forklaring på at nokon kan ete kva dei vil utan å bli tjukk; genetikk som gjer at kalorioverskot blir musklar.

    Nokre av testpersonane hadde problem med å få ned 5000 kcal per dag, ikkje overraskande nok dei meir spinkle. Dette underbygg hypotesa om at tynne folk et mindre, men det er tydlegvis ein kombinasjon av både metabolisme og apetitt. Forøvrig eit veldig interessant program, men hugsar diverre ikkje kva det heitte, dei sendte det på NRK.

    Og til alle som slit med prosentrekning: Dersom auke i kroppsvekt har større andel av feitt enn du har på kroppen, går du opp i feittprosent. Døme: 4 kg auke i kroppsvekt, derav 3 kg musklar og 1 kg feitt. 1/4 = 25 prosent av det du går opp er feitt. Dersom du har over 25 prosent kroppsfeitt går du ned i feittprosent, ellers går du opp!
    10  Kosthold / Vektnedgang og Diett / Faste på: 15. juli 2009, 00:26
    Har gått på diett eit år no, og gått frå 94 til 82 kg, altså ca 1 kg i månaden. Reknar med mesteparten er feitt, ser slik ut i spegelen og på gymmet. Men sidan i mai har det stoppa heilt opp. Trur eg har ca 20 prosent kroppsfeitt, og eg veit at det skal vere fullt mogeleg å gå meir ned. Eg har akkurat hatt ei spiseuke for å få fart på sakene, men fekk eit innfall her med å prøve å faste litt. Har tru på å sjokkere kroppen av og til. Det blir ihvertfall 3-4 dagar, men eg har lyst å prøve ei heil veke. Er det nokon som har erfaringar med faste, evt har nokon gode lenkjer, er jo ikkje så lett å google «faste».
    Sider:
  • 1
  • Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

    5 digge middager med cottage cheese

    Kosthold09.08.2021270

    Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
    Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
    Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

    5 fordeler med stående leggpress

    Trening28.06.202153

    Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!