Jeg er enig med Walgermo. Det bør ikke være noen menneskerett å få delta på NM i styrkeløft. Det bør være store krav. Jeg husker da jeg i -100 måtte dra 275 og pers i mark for å få 665 kg (uten benkskjorte den gang) som var kravet for å kunne delta på NM. Da gikk jeg "all-in" (
) og åpnet på 275 kg og pers. Jeg klarte løftet med et nødskrik. Det hadde kanskje til og med blitt underkjent 50% av tilfellene. Det var lykke. Det var stolthet. Nå er det ingen stolthet over å kunne være med på NM, men klart det er artig og en sosial begivenhet. Slike ting har vi imidlertid, slik som for ungdommene, Nasjonalt Mesterskap for. Det er idrett vi snakker om her. Konkurranse og presse kroppen til det ytterste. Ikke sosiale sammenkomster og hallelujahstemning.
Ved å ha små krav til NM så blir statusen mindre. Og når statusen blir mindre på NM så blir statusen på regionstevnene enda mindre. Hvis kravene til NM blir store, umulige for folk flest, så vil statusen til f.eks. Syd-Norsk, Midt-Norsk osv. bli høyere. Og KM. osv. Hvis man ikke er best så blir de regionale mesterskapene et slags NM. Det blir ikke stevner som man kanskje hopper over fordi man vil trene i stedet. Eller at det ikke passer med deltakelse fordi det er en viktig fotballkamp som går på samme tidspunkt. Slik organiseringen er i styrkeløft så er det ingen forskjell på Midt-Norsk, KM, Julestevne, Klubbstevne eller RM eller hva nå alt heter. Det er alle de små stevnene og så er det NM. Eneste forskjellen er fascilitetene som ofte er bedre på Midt-Norsk enn et klubbstevne f.eks.
La NM få høyere kvalikkrav. La NM bli et elitestevne. Så kan NM arrangeres på EN dag med bankett etterpå for alle. De som elsker å være sosiale (sosialister?
), av listefyllet, kan reise oppover og delta som tilskuere. Og så får de bli med på banketten om de ønsker det også. Vinn - vinn situasjon det. Man skal ikke måtte delta selv for å bli med på festen.
