Syns du ressonerer bra. Ser at faktum forsøkes bortforklares med svakheter i øst og vest, immobilitet o.l. Er det noe vektløftere ikke mangler, så er det de faktorer.
Forklaringen er:
Musklene blir slitne etter frivending + tung frontbøy. Ved å avspenne et lite tidel, m.a.o knærne innover, så får de nytt spenn til å fortsette løftet. Det kan godt sammenlignes med "bounce out of the hole"..
Skal man kalle det for en "Svakhet", så går den på utholdenheten og/eller timing. Avspenningen er en måte å unngå krampe på og/eller at spenningen er "brukt opp" med konsekvenser at man kollapser helt. Kollapse vil si å falle ned i sitten igjen. Når knærne er gått innover, så fortsetter løftet som vanlig...ved å presse knærne utover igjen...Ingen av dem ønsker å havne i denne situasjonen, men det er likevel en effektiv (og ikke minst siste) måte å redde løftet.
Det kan også skje at man timer dårlig, at stanga kommer for langt frem eller annet som fører til rytmebrudd. Da er det fort gjort å ha brukt opp spenning og bli stuck-in-the-middle. Respenning igjen kan da brukes. Er et ekstra magedrag for å klare synge ferdig en sang
Interessant å merke seg, og en god grunn til å ikke avfeie det, er at dette fenomenet synes å være genetisk hos menneskene. "ALLE" som får trøbbel med sin første knebøy "EVER", vil instinktivt gjøre dette
(overdriver jeg litt da )
Fenomenet forekommer veldig sjeldent blant styrkeløftere. Grunnen er at styrkeløfterne i utgangspunktet ikke har noen rumpemuskler å respenne...hahaha..
(Styrkeløfterne løfter kortere distanse, saktere med markerte starter og bruker derfor sjeldent opp spennet på veien, som de kontrollert kan bygge opp gjennom den eksentriske fasen)
