Tok ett drag av en sigarett når jeg var 7 år gammel. Min far oppfordret meg til det. Det var smart av han å gjøre. Jeg fikk avsky for det med engang.
Vet egentlig ikke hvorfor jeg har blitt den jeg er. Er en virkelig standhaftig og sta person. Jeg begynte med livsyn på ungdomskolen og kanskje det eneste som festet seg i hodet mitt var den danske filosofen Søren Kierkegaard som definerte blant annet ordet dusinmennesker.
Når jeg lærte om dusinmennesker så ble jeg mere bevisst på mine valg og handlinger. Bestemte meg for å være standhaftig. Begynte å tenke og finne svar på livets gåter
![Smiley](https://www.treningsforum.no/forum/Smileys/smf/smiley.gif)
Hvorfor begynte alle å røyke på ungdomskolen? Fordi det var godt? Nei, fordi det var tøft. Hvorfor begynte alle å drikke? Fordi det var godt? Nei, fordi de ville ha seg kjæreste. Feiginger tenkte jeg om dem. Hvis man ikke kan få seg kjæreste uten å drikke på fest så skal jeg aldri ha dame tenkte jeg.
Jeg skal tørre å si - og gjøre - det andre trenger alkohol for å gjøre. Det var mine tanker som 15-åring. Selv om jeg var innesluttet og sjenert i den alderen. Og jeg var "redd" jenter. Kunne ha drukket og kommet over mange hemninger og slikt, men det skulle dusinmenneskene få ta seg av. Jeg ville gå min egen vei. En vei ingen andre gikk. Kun meg.
Så Søren Kierkegaard gjorde meg bevisst på at jeg ikke ville gjøre som alle andre. Han fikk meg rett og slett til å ønske å gå motsatt vei fra alle andre. Ettersom alle drikker så vil ikke jeg drikke. Og ettersom alle andre røyker så vil ikke jeg synke så lavt. Faktisk gikk det så langt at jeg hatet røykere, men jeg måtte revurdere mitt syn på røykere da jeg ble forelsket i ei jente som røyket. Ho ho
![Smiley](https://www.treningsforum.no/forum/Smileys/smf/smiley.gif)
Jeg kunne såklart ha prøvd å smake alkohol eller f.eks. kaffe - men det faller mye av sjarmen bort. Da er jeg ikke like standhaftig som jeg vil være. Jeg er stolt over å aldri engang ha smakt det. Det frister ikke heller. Ikke for fem flate øre. Kaffe synes jeg lukter helt forferdelig. Og jeg slukker tørsten med vann og melk. Synes det er herlig drikke. Og alkohol? Jeg trenger ikke stoffer som påvirker hjernen min. Enten vil jeg ha ekte glede eller så kan det bare være. Og hvis det kommer til hemninger - hvis jeg trenger alkohol for å gjøre noe da er det ikke verd det. Og som regel klarer jeg å gjøre mye rart, og si mye rart, for likevel å stå for det etterpå.
Litt mer om Kierkegaard:
http://www.logistikk-ledelse.no/2001/kv/kv03-02.htm