Ut i fra det du har skrevet i de innleggene jeg har fått med meg så har du selv blant annet skrevet at du har bestemt deg for å ikke være som alle andre.
Ja, jeg har bestemt meg for å ikke være som alle andre på det nivå at jeg ikke ønsker å følge strømmen kun for å følge strømmen. Jeg har aldri ønsket å være motsatt av alle andre kun på trass. Min atferd, min tenkemåte og min person er det viktig at jeg selv definerer i størst mulig grad. Jeg ønsker å føle og vite med meg selv at mine valg og min væremåte er mest mulig rammesatt ved at jeg har tenkt igjennom nøye hvordan og hvem jeg er. Alle mennesker er såklart forskjellige, men når jeg omtaler "alle andre" og "dusinmennesker" er det fordi veldig mange bare lever uten tilsynelatende mål og mening og via regler satt opp av andre. Alt blir godtatt av disse fordi de har hørt at "det er menneskelig å feile" og "det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på at man ikke har gjort det" og "det man ikke vet har man ikke vondt av" og lignende floskler. Jeg synes det er bare hjernedøde som følger slike ordtak uten å gå inn i seg selv og finne ut hvilke verdier man har og hva man ønsker med livet. Det er noe som heter A4-liv og de fleste prøver å oppnå dette. Det trenger ikke å være noe galt i dét, men hvis motivasjonen til å oppnå dette er fordi man da føler seg respektert av samfunnet forøvrig så synes jeg man er et dusinmenneske.
Jeg antar at du dermed setter det å ikke være som andre høyere enn det å være som alle andre.
Hvis man er identisk som en annen så har man ingen egenart. I praksis vil man såklart aldri være helt identisk som en annen, men hvis vi tar "alle andre" som den gemene hop så setter jeg det generelt høyere å ikke være som alle de andre, ja. Det innebefatter imidlertid ikke alle tilfeller, da alt må vurderes enkeltvis. Det er ikke noe poeng i å være annerledes enn andre kun for å være annerledes. Det må finnes et ankepunkt på det å ikke være som alle andre i den gitte situasjon. Man må kunne begrunne for seg selv hvorfor man i hvert enkelt tilfelle ikke ønsker å mene eller gjøre det samme som sidemann. Hvis jeg er i en gruppe med 10 stykker og vi diskuterer et tema og det viser seg at jeg er enig i det de 9 andre sier så setter jeg det såklart ikke høyere å måtte mene noe annet enn de. Da er man bare falsk, men hvis man genuint mener noe annet enn de 9 andre og ikke lar seg påvirke for mye av deres meninger så setter jeg det høyt.
Når du da kategoriserer andre som dusinmennesker og viljeløse blir det som om du mener de er mindre verdt, du påstår liketil at de ikke har egne meninger og tanker.
Litt vanskelig å si at et menneske er mindre verdt fordi det ikke har tatt seg tid til å tenke igjennom etiske og moralske spørsmål som i mange tilfeller forklarer og bestemmer hvem man er. Jeg setter imidlertid gjennomtenkte mennesker som gjør rasjonelle valg basert minst mulig på påvirkninger høyere enn folk som ikke har egne meninger. Og det er mange som ikke har egne meninger og tanker. De tror de har disse meningene og tankene, ja, men hvis de blir satt på prøve så viser det seg fort om ting er gjennomtenkt eller ikke. Veldig ofte vingler slike folk fram og tilbake og følger hopen fordi det er mest populært.
Hva mener jeg? Godt spørsmål. I alle diskusjoner prøver jeg å være uenig med alle andre bare for å få til en diskusjon som gir meg ny kunnskap og lærdom jeg kan ta med meg videre. Mine meninger kommer derfor ikke så ofte fram og jeg synes heller ikke de er så vesentlige. Men liker ikke å definere andre mennesker, de er stort sett flinkere og bedre enn meg uansett
Bra svar
hehe.
