Søndag 27.november 2011
Helvette. Det måtte skje.
I går ringte Olaf meg og spurte om jeg ville bli med ut og gå. Jeg hadde litt lyst, da, men fant heldigvis en unnskyldning som var vanntett og som var at jeg skulle jobbe på Selsbakk Treningssenter. For dette hadde jeg mer lyst til også. Jeg hadde regnet med at min gode venn skulle resignere og bli litt skuffet over mitt svar, men tvertimot lyste han opp og ba meg bruke tid med familien i stedet. "...men hvilken dag er det i morgen?", spurte han meg. Jeg skjønte ikke helt hva han pratet om, men poenget var at det i morgen (i dag) var søndag. En dag hvor jeg ikke hadde noen særlige planer. Ingen unnskyldninger.
Da klokken nærmet seg tre i dag så trodde jeg at jeg klarte å slippe unna denne gangen også. Det nærmet seg lunsj og jeg hadde ikke hørt noe fra "gåtur-gjengen". 14.39 ringte telefonen. Det var Palmer. Treneren min. Oh shit! Jeg skjønte tegningen. Tok ikke telefonen. Så fikk jeg melding 14.40. "Gåtur. Oppmøte 15.00. Utenfor KK-67". Helvette! Jeg besvarte da rimelig umiddelbart at jeg skulle komme.
Tok med meg Erina for å få litt kvalitetstid med henne. Det var veldig hyggelig. Det var også hyggelig å møte Kampgudinnen, Palmer, Tanks og Gud igjen. Resten var imidlertid ikke hyggelig. Det blåste og var iskaldt der nede ved kysten som vi gikk. Vi gikk og gikk og jeg tok pauser ved alle mulige anledninger. Det var dødslangt vi gikk, men i meter var det nok ikke langt. Likevel var jeg døden nær, derfor dødslangt. Da jeg var virkelig lei av å gå så snudde vi. Haha. For en lang vei hjem. 50 meter fra mål så klarte jeg ikke å fullføre og måtte sette meg igjen. 50 meter tidligere trodde alle at jeg skulle holde helt inn.
Det fantastiske med turen er at Kampgudinnen trodde jeg ville sprekke etter en fjerdedel av distansen som ble gjennomført. Det var også veldig godt å få puste godt. Jeg har hatt bedre pust i hele dag enn hva som er normalt for meg. Håper bare at beina blir restituerte til i morgen. Da er det flere sett med 250 i bøy. Håper virkelig at når vektene nå blir tyngre at beina blir såpass restituerte at jeg kan gjøre disse enkle vektene enkelt og ikke å slite fordi jeg har en trener som gjerne vil få annerkjennelse hos Olympiatoppen (der må man kunne kondisjonstrening).
Ettersom jeg brukte 30 minutter, jeg kødder ikke, på den siste setningen her så sier jeg at det er over og ut nå. Fy flate det kan være begrensende å falle i søvn bare man tenker på z.
Takk.
