Dette er noe man burde gi en honnør for!
Må si det imponerer meg like mye hver gang jeg ser noen tar tak i seg selv og får seg opp fra gjørma på egen hand. De fleste trenger 1-2-3-4-5 motivatorer og selv da klarer de det ikke. Jeg tror rett å slett at det må være umulig å forstå det ufattelig psykiske slitet det er for å få til noe slikt hvis man ikke selv er en sliter.
Siden trening og aktivitet alltid har vært både en selvfølge og glede for meg gjennom hele livet har jeg tidligere sett ned på mennesker som ikke greier å ta tak i seg selv. Jeg har heller ingen problem med å bestemme meg for at jeg skal gjøre noe, eller kjøre kroppen min til utmattelse og enda litt lengre.
Tidligere pleide jeg å bli rett å slett forbannet mot mennesker som sa om slanking og trening: "Det er umulig!" Eller bare folk som brukte ordet umulig om noe som hels som var fysisk mulig. Som å slutte med røyk, alkohol, sjokolade, heroin, osv. Jeg vet nemlig hva som ligger i ordet UMULIG, og jeg vet hva det vil si å aldri kunne oppnå det man ønsker, uansett hva man gjør og uansett hvor mye man ønsker det. Jeg vet også hvordan det er å sitte og vite at man ble motarbeidet av systemer og vite at ønsket ditt går i vasken grunnet ignorante løgnaktige bedrevitere som trodde de viste det beste. Og det er muligens derfor jeg ikke har problemer med ting som for andre virker umulig pga psykisk sperre.
Men som man eldes blir man visere. Jeg vil enda si en fysisk umulighet er en større umulighet enn en psykisk, men jeg har lært meg til å akseptere at de psykologiske sperrene kan være umulig å overkomme for den personen som sitter med dem. Så jeg sier, honnør til alle dem som greier å komme seg ut av et negativt tankemønster, en avhengighet eller en uønsket livssituasjon!
