Joda, takk for skryt folkens. Jeg liker jo det jeg gjør, og det blir en livsstil, selv om jeg ikke kunne postet på internett og vist til andre hva jeg drev med, så hadde jeg likevel stått og løftet dag ut og dag inn. Det blir en del av livet, og det som definerer en selv. Hvor sterk man blir er egentlig bare avhengig av hvor mange år man holder ut, hvor smart man trener, og hvor mye man er villig til å satse.
Det er styrke, og da spesielt raw-styrke som jeg synes er morro. Knebøy er bare en krem-øvelse, og gir meg mange gode stunder.
Jeg har vært med i styrkeløft-stevner, og kommer sikkert til å være med på det i fremtiden også. Motivasjonen for utstyrstrening er ikke så stor, men motivasjon for trening med vekter generelt er veldig stor. Holder meg stort sett til basisøvelser, og i sommer har jeg omtrent bare trent følgende øvelser: Knebøy, frontbøy, mark, nordic hamstrings, roing, inverted rows og gulvpress. Ikke det store øvelsesutvalget egentlig, men trenger ikke så mange øvelser til mitt formål.
Hva styrkeløft og bygging angår er jeg ikke interessert i å skape noen splid/konflikt der. Alle har sine interesser og ønsker, og trener slik de selv ønsker, og man skal derfor ikke sette seg til doms over andre.
Dersom man sier f.eks. at man har xxx kg i benkpress, så er de fleste inneforstått med at stanga skal holdes på strake armer, komme ned til brystet og opp igjen på strake armer, uten at noen hjelper til. Selvsagt finnes det stygge gymbenk-teknikker som gjør at man kan løfte noen kilo mer enn om man hadde løftet strikt, likevel er de fleste ganske enige om, og de fleste vil kunne fortelle deg hvordan benkpress skal gjøres. Det er forskjeller mellom typisk byggerbenk og styrkeløftbenk, likevel er prinsippet at stangen skal ned til kassa, og så opp igjen på strake armer.
Markløft er en annen øvelse hvor det er ganske greit å måle styrke. Her skal stanga ligge på bakken, og den skal opp fra bakken til man står oppreist med stanga. Her finnes det også stygge måter å løfte på, og man kan jukke opp en vekt man ellers ikke ville klart på en strikt måte, likevel er det unison enighet om at stangen skal komme fra død posisjon på bakken til utrettet oppreist posisjon.
Knebøy derimot er et kapitel for seg selv. Det finnes utallige varianter av knebøy. Min strengt personlige mening er at dersom man trener knebøy, og bøyen ikke er dyp nok, så blir det for dumt. Og akkurat den meningen tror jeg neppe at jeg kommer til å oppgi noen gang. Folk må kjøre knebøy akkurat slik de måtte ønske for min del, men at jeg inni meg fnyser av måten det gjøres på, det går jeg ikke rundt og utbasunerer, da det ikke er noe poeng, og jeg ikke ville vinne noe på det. Jeg trente på et byggergym før, og da kjørte jeg høg bøy, fordi jeg ikke visste bedre rett og slett, ingen på det gymmet sa noe om dybden min, og det var ikke før jeg begynte med styrkeløft jeg ble oppmerksom på at jeg bøyet altfor høgt.
Å bøye til under parallel, dvs. kne høyere enn topp av låret sett fra siden, er mye tyngre enn å kjøre grunne bøy. Det er ufattelig hvor mye mer vekt man kan legge på om man ikke går så dypt. Å kjøre tung bøy, som er grunn, bare for å kjøre tung bøy er ganske dumt. Skaderisikoen øker, og det kan nok betviles om man bygger noe mer av det enn om man hadde tatt av mer vekt, og kjørt dypere, gjerne med flere reps.
Men da kommer dette med egoet frem, noe vi alle i større eller mindre grad har. Alle har et behov for å vise seg frem, markere seg, få annerkjennelse, få oppmerksomhet og for noen er det fryktelig viktig å være best. For noen er det å fremstå som tøff, rå osv. veldig viktig. Jeg tror at dette er noe som man er mer opptatt av i starten når man begynner å trene, og at man har et mer avslappet forhold til akkurat det etterhvert. Selv liker jeg å legge ut videoer fra trening, og det er alltid kjekt med positive tilbakemeldinger, det fører igjen til at jeg blir mer motivert, og ser frem til fremtidige treninger som forhåpentligvis blir ennå bedre, og at jeg dermed kan legge ut ennå bedre videoer, og at dette blir en positiv kjede, som til slutt fører til at jeg blir virkelig sterk.
Dette med selvbilde, psyke og motivasjon er et spennende område. For noen kan det å trene og bli stor og sterk være en sunn og god hobby, mens det for andre kan bli en altoverskyggende usunn besettelse. Å sammenligne byggere og styrkeløftere blir som å sammenligne epler og pærer, det går bare ikke. Det er to forskjellige ting, og må behandles deretter.
I styrkeløft er det klare definerte regler for hvordan et løft skal utføres, man må også underskrive en antidopingkontrakt. Et løft utført i konkurranse i styrkeløft bedømmes av tre dommere, en på hver side, og en forfra i knebøy. Derfor kan man være ganske sikker på at et løft utført i en konkurranse er med godkjent dybde. Godkjent dybde i norsk styrkeløft, som ligger under IPF, er at sett fra siden skal toppen av låret komme lavere enn selve kneet. Et godkjent løft gjort i en styrkeløftkonkurranse gjør det derfor overveiende sannsynlig at dybden er godkjent i henhold til gjeldende regler. I norgesmesterskap og enkelte andre konkurranser utføres også dopingtester. For å være med i en klubb må man underskrive en antidopingkontrakt. Det er ingen automatikk i at man som norsk styrkeløfter er dopingfri, men holdningen til forbundet og generelt i klubbene er soleklar på dette området, og man har mye å tape på å jukse i styrkeløft. Derfor vil den overveiende majoriteten løfte på ærlige vilkår. At det finnes råtne egg får så være, det finnes overalt.
I kroppsbygging er det ikke engang alle utøvere som kjører knebøy, mange holder seg til beinpress, da de mener at midjen blir for stor av tung bøy. Hensikten med kroppsbygging er å få store porposjonerte muskler som de kan vise frem på en scene, og dette er like forskjellig fra styrkeløft som en ferrari er fra en brøytebil. De kroppsbyggerene derimot som kjører knebøy kommer ofte med veldig store tall. Repping på over 300kg er ikke uvanlig for store og gode byggere, men slike påstander sier lite om dybden på nevnte bøy. Knebøy, eller bare bøy om man vil vet de fleste hva er, men ikke alle er like opptatt av dybde på knebøyen, og den vanlige mannen i gata som ikke har kjørt så mye bøy selv, ville vel knapt vite forskjellen på ATG-bøy eller kvart-bøy. Og de fleste har vel ikke så stor interesse av å diskutere det heller, bortsett fra oss trenings-nerder. Tom Platz er legendarisk, han var bygger og kjørte ATG-bøy, han gjorde vel ihvertfall 23 rep på ca 230kg på en video jeg har sett. Hvorfor kan da dagens byggere ikke kjøre ATG-bøy?
Vel... Dette er min personlige mening, og er man uenige i det, så kan man gjerne ytre det, men ikke noe poeng i å lage en stor flame-war av det.
Mine meninger om knebøy:
Dette er et par kinesiske vektløftere som demonstrerer knebøy:
http://www.youtube.com/watch?v=R_jxTc2ITA8Det er hva jeg vil kalle perfekte knebøy, og i mine øyne ekte knebøy. Kall det gjerne olympiske bøy, eller ATG-bøy (Ass To Grass bøy). Ok, dette var sikkert rimelig greie vekter for disse to som har stilt i henholdsvis 62kg og 77kg klassen i vektløfting. Hvis noen hadde spurt dem hva de repper på i bøy, så hadde de kanskje svart at de repper greit på 200kg i bøy. Det vil da si at de repper greit på 200kg uten belte, og med veldig bra dypde.
Her er det en annen fyr som tar knebøy, 200kg x 5, med belte, og dypt.
http://www.youtube.com/watch?v=BcWixVSfHt0Dette er i mine øyne slik knebøy skal gjøres. Dette er knebøy!
Jeg prøvde å lete frem eksempler på grunne bøy med knebind utført av en bygger, men nettet var så tregt her nå, at jeg heller gir det opp.
Men om vi tar siste eksempelet i videoen over, så prater kanskje denne fyren med en kompis. Kompisen spør, hvor mye tar du i knebøy? Da svarer fyren: 200kg x 5. Kompisen, som ikke selv trener blir ikke spesielt imponert over dette, da han har en byggervenn som tar 230kg x 5. Det han ikke tar med i betraktning var at førstnevnte går ass to grass med kun belte, mens sistnevnte bruker knebind, belte og kjører veldig grunne bøy. For en tilfeldig utenforstående kan det derfor virke som at han som tar 200x5 er ganske mye dårligere enn han som tar 230x5. For en person som er trygg på seg selv, og har en genuin treningsinteresse, har dette ganske så lite å si, for det kunne ikke bry han hverken mer eller mindre hva andre tar og ikke tar i knebøy, eller hvordan de utfører øvelsen. En som er seriøs med egen trening driver ofte med en sport, være seg vektløfting, styrkeløft, bygging eller fitness, og da er det reglene for den sporten som gjelder.
De som har trent en del, og som vet å verdsette ordentlig utførte knebøy, de tar ikke alltid en påstand for god fisk, og selv vil jeg gjerne se video av knebøy for å se hvordan folk gjør det. Det er altfor mange som tar tung knebøy som ikke er dyp nok. Men da er spørsmålet, hva er dypt nok, og hvem er jeg som skal bestemme hva som er dypt nok? Hva jeg personlig mener er dypt nok er IPF-dybde og lavere. Men hvem er jeg for en gjøk som skal predikere for andre hvordan de skal gjøre knebøy? Jeg kommer alltid til å fortelle folk som spør at de skal gjøre dype knebøy, og jobbe med teknikk og fleksibilitet om teknikken ikke sitter ordentlig. Men selvsagt ikke for enhver pris. Teknikk og skadeforebygging kommer først, klarer man ikke å kjøre dyp bøy uten å krumme ryggen, så må man jobbe med teknikk og fleksibilitet/tøying for å få det til, evt. bare gi opp og gjøre noe helt annet. Hvor mange som gjør knebøy og i hvilke varianter bryr meg egentlig ikke så mye, så lenge jeg får gjort det selv jeg slik ønsker. De gangene jeg trener på komersielle gym får jeg nesten alltid knebøystativet for meg selv, og det synes jeg er fint. Dersom alle skulle kjøre bøy og andre øvelser i knebøystativet, så ville det jo nesten alltid være opptatt! Det kan vi ikke ha noe av! Dessuten kommer det aldri til å bli slik at alle kommer til å kjøre knebøy, for knebøy er hardt, og hardt arbeid er jo noe de fleste folk skyr som pesten.
Når en bygger kommer og sier at han kjører så og så mye i knebøy, så tror jeg gjerne at han har gjort det, men jeg liker gjerne å se en video, for dybden er ofte under enhver kritikk. Men dette bunner igjen ut igjen i hva som er målet. Jeg tror at ofte er det viktigere å kunne skryte av å løftet så mye som mulig, fremfor å gjøre det korrekt. En bygger som repper på 330 i bøy på 3 reps, vil nok få mye klapp på skulderen og skryt fra kompisene, men dersom han kom på KK67 (styrkeløftklubb i Trondheim hvor Olaf Dahl, Einar Gilberg m.fl. trener) f.eks. og hadde meget grunne bøy på samme vekt og så skrøt av det, så ville han bli ledd av herfra og til Dovre.
Jeg tror neppe at kroppsbyggere vil begynne å kjøre dypere bøy fordi jeg eller andre styrkeløftere synes at det er tullete med supertunge grunne bøy. Faktisk tror jeg at de bryr seg absolutt ingenting om det. Når dette er sagt, er det ingen tvil om at hvem som helst som kan kjøre 270-330kg i grunne bøy, knebind eller ikke utvilsomt er meget sterk. Dersom vedkommende hadde tatt av knebind og belte, og måtte kjøre til det jeg mener er riktig dybde, og det jeg har intrykket av er en generell oppfatning av riktig dybde (noe som er utdypet tidligere i innlegget), så ville nok vekten man kan løfte gått en hel del ned. De som har kjørt en del bøy, vet godt hvor mye ekstra vekt man kan legge på, straks man kutter på dybden, det er snakk om ganske så mange kilo faktisk.
På de mange komersielle gym rundtomkring er det en veldig dårlig treningsmoral, og mange dårlige og ineffektive treningsøkter blir gjort hver eneste dag. Jeg vil påstå at så mye som 90%+ av de som trener på komersielle gym trener feil, og kunne fått mye bedre resultater om de hadde lagt ned sjela si i å lære mer om trening og kosthold. Jeg vil derfor fortsette å predikere at man skal trene med høg intensitet på basisøvelser og ha fokus på et godt kosthold, dette vil jeg fortsette med så lenge jeg kan.
Til slutt kan man vel si at en bygger gjør som han vil, og jeg gjør som jeg vil, og vi kan kalle øvelsen vi gjør for "en rosa elefant" for den del, så lenge det virker for det formål vi har.
Tidligere da jeg kjørte for grunne bøy, var jeg også sterk, og hadde også den gang store ben, men jeg må si at da jeg fikk se lyset, og begynte å kjøre dypere bøy, at det har brakt en ekstra dimensjon til ben-treningen. Jeg legger ved et bilde av bena mine. Jeg gjør oppmerksom på at jeg liker å trene først og fremst for styrkens del, og er ikke, og kommer aldri til å bli en kroppsbygger.
