Et annet paradoks er vel at det kun er troende, gode mennesker som opplevelser at de er besatte av demoner. Ingen av de ateistene jeg kjenner til har hørt om slikt i sin omgangskrets og de er vel sannsynligvis ikke mors beste barn. (Her sagt med en sarkastisk undertone og fremlagt som et "argument" fordi de ikke er troende).
Har ingen planer om å lage en ny religionstråd, det har jeg faktisk ikke gidd til.. Men kan jo prøve å "forklare" et par ting, selv om det nok blir sett på som religiøst svada. Forsåvidt helt greit, jeg vil bare prøve å få med et par ord som kan virke oppklarende i forhold til... øhm.. situasjonen, men dog kanskje ikke gjøre slik at det virker noe mindre sinnsykt. T-t-tog du an?
Nuhvel.
Dette er litt vanskelig å skrive om uten å virke fullstendig sinnsykt. Og jah, jeg er trøtt, så vær overbærende om jeg begynner å bable veldig mye nedover sida; om det plutselig kommer en rekke med m-er, har jeg sikkert bare sovna i tastaturet eller no. Jess. En ting til, det er ikke ment som noe argument verken den ene veien eller den andre, kun forklarende/oppklarende/[sett inn ord som passer].
Så, til saka!
Ateister og åndsmakter; litt av greia her er at Satans åndehær skal brukes for å drive menneskene lukt til Helvete. Han er visstnok sjalu på menneskene fordi vi er skapt i Guds bilde. Det er ikke han, men hører rykter om at han skal være dekket av diamanter, være veldig fin og sånn.
Nuhvel, vi skal drives og fristes (nei, ikke det samme som å styres) til å gjøre synd, altså bryte budene i Bibelen, gjøre i mot Guds vilje. Ikke-kristne lever utenfor Bibelen uansett, de er på vei mot fortapelse, så hva er poenget med å sende "synlige" demoner for å tulle med dem? For en kristen, derimot, som er klar over at åndsmakter eksisterer, er det viktig å vise seg, viktig for Satan å demonstrere makt for å sette personer i tvil, så frykt etc, få dem til å se i en annen retning. Det utkjempes en kamp om menneskene. "For deres kamp er ikke mot kjøtt og blod etc", og dette er en del av det hele.
For å ta et kanskje litt søkt bilde, for selvironiens skyld: se for dere en saueflokk der alle går i samme retning. Alle sammen er kristne. Men, oisann, se det fine, friske, graset der borte. Det vil jeg smake på. Man går vekk fra veien, og blir opptatt med andre ting. Hvem var det som planta gresset der? Yes, good sir, the Devil himself, for å få folk til å snu seg vekk fra Gud.
Så igjen: er det noe poeng i å friste en ikke-kristen med livets gleder? Nope, han er jo allerede borte fra stien, han lever alt i verden. Du prøver ikke å lokke til deg en sau som alt står rett på sida av deg, ikke sant. (Shait, dette ble dårlig, men dere fatter poenget.) Når dette er tilfellet er det jo heller ikke poeng i å demonstrere mak i form av besettelse el.l. Hva skulle være vitsen? Egotripp? Det lureste han kan gjøre i forhold til ikke-religiøse er jo å fortsette å late som han ikke eksisterer.
Og Pjålter, du synes det er irrasjonelt å tro på en Gud og åndsmakter, men det hindret deg ikke i å sitere Dimmu Borgir i signaturen din. Ikke så rent lite paradoksalt det heller, spør du meg, selv om det da kanskje er ment mer som en demonstrasjon
mot generell religion enn
for noe annet.
Åndsmakter vs sinnsykdom: der er det nok en del tvilsomt som skjer. Man har jo enkelte som skylder på Satan hver bidige gang en person blir syk, men de har visst glemt at ånden er villig og legemet skrøpelig..
Det hadde nå vært moro å få forklaring på historien om negerdama som lå i ei jordhytte og fråda rundt kjeften og banna på trøndersk, midt i svarteste Afrika. Finnes mange sånne historier, og det er jo uforklarlig. Skal dog sies at (selv jeg) er så kritisk at jeg ikke går på dem sånn uten videre, selv om akkurat den jeg nevnte her kom fra en ganske så sikker kilde. Dessuten er sånne historier tilsynelatende fryktelig vanskelig å få dokumentert (ta nå opp kameraet og film, ffs!).
Hva med spiritisme og sånt da? Garantert noen her som har en eller annen "interessant" historie å komme med.
Jess, nok et innlegg der 90% er babbel, men jeg gidder ikke redigere.
