Hvis en basehopper kræsjer rett i fjellveggen og dør så er det vel fortjent. Han/hun viste om risikoen og valgte og hoppe likevell.
Å tilkjennegi at en kjenner risikoen ved en handling, men likevel velger å gjennomføre den er en ting. Derfra til å si at en får som fortjent (worst-case) er vel noe unyansert?
Når det gjelder tyrefekting så håper jeg faktisk at de blir skadet for livet av oksen,helst at de dør. Dette pga at de piner oksen til døde. Dette kan ikke sammenlignes med slakting av dyr for å skaffe mat da dette skjer på en måte som er mest human for dyrene.
Samme gjelder for alle som driver ekstremsport.Når de velger og utsette seg for stor risiko så må de kunne ta konsekvensene av dette. Og i værste tilfelle resulterer dette i død.
Ellers enig med deg i at det å ta livet av en entitet (dyr som mennesker) for underholdningens skyld er forkastelig.
Nordmenn er forresten fryktelig dårlig til å ha et forhold til risiko:
Eksempel #1: En mann kjøper seg en flott og dyr hytte på et eksklusivt hyttefelt på fjellet mens prisene er på sitt absolutt høyeste. Kontrakt underskrives og entreprenør setter i gang byggearbeidet. Hytten blir ferdigstillt, men kjøper ønsker seg da ut av kontrakten ettersom prisene har fallt betraktelig siden tidspunktet for kontraktsinngåelsen. I tillegg mener han utbygger skal bære ansvaret for verditapet på hytten.
Eksempel #2: Mann plasserer penger i aksjer etter råd fra banken. Han tjener en slant penger. Selger sine disposisjoner, men anskaffer seg samtidig noen nye. Denne gangen har han ikke hellet med seg og taper et par hundre tusen. Mannen saksøker meglerhuset/banken og mener de bør dekke verditapet han har hatt på børsen.
Eksempel #3: Norsk mann får brev fra dronning HutuHutu fra Nigeria som tilfeldigvis har arvet et større antall millioner fra sin avdøde far (kongen) i et afrikansk kongedømme. Hennes største drøm er å dra til Norge, gifte seg med denne mannen hun aldri har sett og leve det søte liv med ham og arven. Det er bare en hake med det hele. Hun trenger et beløp på 350 000,- NOK for å få millionene ut av banken. Den norske mannen som håper på både millioner og giftemål springer til banken og tar opp et lån. Lånet sendes ut av landet ... men han ser selvsagt ingenting til hverken dronning HutuHutu eller millionene. I stedet for å ha et ansvarsforhold til sitt eget idioti saksøker mannen banken han tok opp lånet gjennom og krever de dekker tapet han har hatt, fordi de ikke advarte ham mot å sende pengene til Nigeria.
Røverhistorier? Dette er alle reelle eksempler fra ting som fra tid til annen står referert til i pressen. Når nordmenn i hopetall knapt nok hverken kan lese, skrive eller regne om dagen ... hvordan skal en forvente at de skal ha et reellt forhold til (enhver form for) risiko?
