Kroppens energisystemer

Trening30.05.2004Trener0

Kroppen har to "aerobe" og to "anaerobe" energisystemer. Aerob betyr at det er nok oksygen til stede. Et aerobt energisystem er alltid i gang, det holder liv i de livsnødvendige funksjonene våre (basale) som må gå enten du sover, hviler eller trener.

Vi har to "typer" aerobe energisystemer, og forskjellen er avhengig av hvilket brennstoff som er dominerende, dvs fett eller karbohydrater. Ofte benyttes både fett og karbohydrater samtidig, men situasjonen avgjør hvilket brennstoff som benyttes. Under søvn/hvile dominerer fett som brennstoff. Jo hardere belastning kroppen utsettes for, jo mer tar karbohydratforbrenningen over(feks.ved kondisjonstrening). Anaerob betyr at det er lite/ingen oksygen til stede.

Det systemet som oftest brukes er kanskje melkesyresystemet. Dette hjelper til bl.a. ved for brå fysiske forandringer, da blir de aerobe systemene for trege til å ta forandringen ved overgangen. Dette systemet har den ulempen at det gir fra seg melkesyre, et midlertidig, lavenergiprodukt som trenger noe mer bearbeiding for å kunne benyttes om igjen. Det andre anaerobe energisystemet er kreatinfosfatsystemet. Disse to systemene er typisk i bruk under styrketrening.

På hvilken måte er disse systeme interessante for en styrketrenende?

Jo bedre de ulike systemene fungerer, jo bedre blir dine resultater i forhold til det og bygge opp en fettfri muskelmasse. Hvis vi starter med de aerobe energisystemene så lar det seg påvirke positivt gjennom såkalt kondisjonstrening. Fordelen er at øket kondisjon fører til at kroppen hever sin evne til og brenne fett og dermed så spares karbohydratene som igjen gjør at muskelproteinene spares. Dvs at en god kondisjon kan øke fettforbrenning og begrense muskelnedbrytning. Dette må selvfølgelig være innefor rimelighetens grenser da for mye kondisjonstrening også kan virke nedbrytende.

De anaerobe systemene er de viktigste for en styrketrenende. Det er de primære energikildene under utførelsen av en øvelse. Melkesyresystemet er også påvirkbart gjennom riktig trening. Riktig trening i denne sammenhengen er såkalt "høyrep", for eksempel i området 8-15 rep for en styrketrenende. En slik type trening øver opp din evne til og trene med melkesyre, den fører til at melkesyreopphopningen kommer senere, samt at kroppens evne til og bryte ned melkesyra blir bedre. Det vil i praksis si at du kan trene mer effektivt(yter mer i hvert sett, trenger kortere pauser bl.a.) Kreatinfosfatsystemet slår inn de første sekundene av ett sett før melkesyresystemet tar over. Ved høyintensiv aktivitet så varer ett slikt system i ca 10 sek og er ikke påvirkbart i samme grad som de andre systemene( her fungerer kosttilskuddet kreatin). Siden de fleste sett varer en god del lenger så er melkesyresystemet den viktigste energiressursen.

Oppsummering:

Med kunnskap om disse systemene sin betydning så ser man betydningen av og se styrketrening i ett bredt perspektiv. Dvs at periodisering er sentralt. Alle systemene må stimuleres for ett optimalt resultat.

Referanse: Gjerset, Asbjørn (red.) (1992): "Idrettens treningslære". Universitetsforlaget,
NIH, NIF,
McArdle /Katch- excersise physiology


Kommer snart...

01.01.19700

Kommer snart...

01.01.19700

Kommer snart...

01.01.19700

Kommer snart...

01.01.19700

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!