Kroppens energisystemer

Vi har to "typer" aerobe energisystemer, og forskjellen er avhengig av hvilket brennstoff som er dominerende, dvs fett eller karbohydrater. Ofte benyttes både fett og karbohydrater samtidig, men situasjonen avgjør hvilket brennstoff som benyttes. Under søvn/hvile dominerer fett som brennstoff. Jo hardere belastning kroppen utsettes for, jo mer tar karbohydratforbrenningen over(feks.ved kondisjonstrening). Anaerob betyr at det er lite/ingen oksygen til stede.

Det systemet som oftest brukes er kanskje melkesyresystemet. Dette hjelper til bl.a. ved for brå fysiske forandringer, da blir de aerobe systemene for trege til å ta forandringen ved overgangen. Dette systemet har den ulempen at det gir fra seg melkesyre, et midlertidig, lavenergiprodukt som trenger noe mer bearbeiding for å kunne benyttes om igjen. Det andre anaerobe energisystemet er kreatinfosfatsystemet. Disse to systemene er typisk i bruk under styrketrening.

På hvilken måte er disse systeme interessante for en styrketrenende?

Jo bedre de ulike systemene fungerer, jo bedre blir dine resultater i forhold til det og bygge opp en fettfri muskelmasse. Hvis vi starter med de aerobe energisystemene så lar det seg påvirke positivt gjennom såkalt kondisjonstrening. Fordelen er at øket kondisjon fører til at kroppen hever sin evne til og brenne fett og dermed så spares karbohydratene som igjen gjør at muskelproteinene spares. Dvs at en god kondisjon kan øke fettforbrenning og begrense muskelnedbrytning. Dette må selvfølgelig være innefor rimelighetens grenser da for mye kondisjonstrening også kan virke nedbrytende.

De anaerobe systemene er de viktigste for en styrketrenende. Det er de primære energikildene under utførelsen av en øvelse. Melkesyresystemet er også påvirkbart gjennom riktig trening. Riktig trening i denne sammenhengen er såkalt "høyrep", for eksempel i området 8-15 rep for en styrketrenende. En slik type trening øver opp din evne til og trene med melkesyre, den fører til at melkesyreopphopningen kommer senere, samt at kroppens evne til og bryte ned melkesyra blir bedre. Det vil i praksis si at du kan trene mer effektivt(yter mer i hvert sett, trenger kortere pauser bl.a.) Kreatinfosfatsystemet slår inn de første sekundene av ett sett før melkesyresystemet tar over. Ved høyintensiv aktivitet så varer ett slikt system i ca 10 sek og er ikke påvirkbart i samme grad som de andre systemene( her fungerer kosttilskuddet kreatin). Siden de fleste sett varer en god del lenger så er melkesyresystemet den viktigste energiressursen.

Oppsummering:

Med kunnskap om disse systemene sin betydning så ser man betydningen av og se styrketrening i ett bredt perspektiv. Dvs at periodisering er sentralt. Alle systemene må stimuleres for ett optimalt resultat.

Referanse: Gjerset, Asbjørn (red.) (1992): "Idrettens treningslære". Universitetsforlaget,
NIH, NIF,
McArdle /Katch- excersise physiology